Elektrifisering av produksjonsanleggene på sokkelen dreier seg om å redusere utslippene av karbondioksid (CO2) til atmosfæren. Men vil virkelig en elektrifisering redusere utslippene? Lokalt muligens, men hva hjelper det når problemet med CO2 er globalt?
Det kan oppnås mye større reduksjon i de globale CO2-utslippene dersom vi i stedet for å elektrifisere sokkelen, heller eksporterer tilsvarende mengder grønn elkraft til Europa.
Teknologene i oljeselskapene vet at elektrifisering ikke nødvendigvis er så smart, men fordi teknologer knapt deltar i den politiske debatten, har fokus blitt dreid bort fra hva CO2-problematikken egentlig handler om, og over på spørsmål om politikk, CO2-kvoter og kostnader.
Av både økonomiske grunner og et utbredt ønske om å dempe den enorme politiske støyen har oljeselskapene gått fra å være motstandere av elektrifisering til å være betinget for. Oljeselskapene lar seg mobbe til å elektrifisere oljeinstallasjonene.
Gasseksport
Elektrifiseringen går stort sett ut på å erstatte all brenngass (Fuel-gas) på sokkelen med såkalt grønn el-kraft direkte fra land. Brenngassen anvendes til produksjon av el-kraft og til direkte drift av store kompressorer om bord på installasjonene. Denne gassen hentes fra brønnstrømmene – fra gassfeltene og fra oljefeltene. Etter en eventuell elektrifisering er det følgelig ikke lenger behov for brenngassen. Derfor er tanken at denne gassen eksporteres til markedet sammen med eksportgassen.
Når brenngassen ikke lenger brennes på plattformene, men erstattes med grønn el-kraft, vil følgelig CO2-utslippene på sokkelen gå mot null. Men selv om det argumenteres med at landbaserte gassfyrte generatorer er mer energieffektive enn plattform-baserte anlegg, vil tapene i eksport-anleggene (terminaler og rørledninger) og andre tapskilder fort spise opp fordelen med landprodusert elkraft. Det samlede energiforbruket både til havs og på land vil øke.
Reinjisering koster energi
De største tapskildene er trolig oljeinstallasjonene, ikke gassanleggene. Brenngassen til oljeplattformene hentes normalt fra den assosierte gassen – gassen som følger oljestrømmen opp fra brønnene. Den delen av gassen som ikke benyttes til trykkstøtte, kan selvfølgelig eksporteres, men bare dersom en gasseksportledning allerede er installert eller blir installert – og det siste er ikke alltid regningssvarende. Hvis ikke, må gassen reinjiseres i brønnene. Reinjisering koster energi. Reinjisering vil også medføre at forholdet olje/gass i brønnene reduseres raskere enn den ellers ville.
Stadig mer gass i oljestrømmen fra brønnene vil derfor kreve mer energi for å separere oljen fra gassen. Utvinningsgraden (recovery factor) vil synke, og plattformen må tas av produksjon tidligere enn før elektrifiseringen. Oljeproduksjon vil gå tapt, samtidig som energiforbruket øker. Dessuten vil alle oppgraderinger og ombygginger, både offshore og onshore, øke energitapene ytterligere.
I sum vil elektrifisering av sokkelen ha marginal betydning for utslippene av CO2. Derimot vil de globale utslippene kunne reduseres betydelig dersom vår grønne energi i stedet eksporteres til Europa. Hvorfor? Fordi elektrifisering av sokkelen vil kreve mer energi enn dagens energiforbruk på sokkelen. Videre vil en symbolpolitikk som bare gavner Norge, neppe bli godt mottatt i resten av verden, spesielt når elektrifiseringen koker ned til at vi, for å bedre vårt eget CO2-regnskap, heller vil eksportere såkalt skitten gass enn grønn el-kraft.
Denne artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 6/2021.
