Da Fiskeridepartementet i slutten av november i fjor gikk ut med løftet om gratis oppdrettskonsesjoner til selskaper som lanserer nye løsninger på næringas utfordringer, hadde Nordlaks på Stokmarknes i Vesterålen allerede konseptet klart.
Eier og grunnlegger Inge Berg hadde allerede i juli samme år tatt med sin visjon til NSK Ship Design for å diskutere hvordan idéen kunne settes ut i livet.
Hans forslag handler om å bygge en et gigantanlegg formet som et skip forankret på svai utaskjærs.
Stenger lusa ute
– Når «skipet» ligger på svai, vil spredearealet for avfallsstoffene bli enormt mye større enn for et vanlig fast fortøyd merdeanlegg, sier Berg.
Han planlegger å la anlegget bevege seg innenfor en sirkel med diameter på en kilometer.
– Lokaliseringen lenger til havs er i seg selv et mottiltak mot luseproblematikk, samt at vi rammer inn de seks oppdrettsnøtene i anlegget med 10 meter dype luseskjørt av stål. Lusa lever i det øverste vannlaget, og det har stor effekt å lede dette vannet utenom fisken.
– I tillegg vil det store arealet anlegget beveger seg på, ikke gi grunnlag for økt bioproduksjon som følge av spredningen av næringssalter fra anlegget, mener Berg.
Og god spredning av næringssalter vil være nødvendig når nærmere 10.000 tonn fisk skal holdes på samme sted. Nordlaks har søkt om 13 konsesjoner per «skip», til sammen 39 konsesjoner fordelt på tre anlegg. Ingen andre har samlet like store fiskevolum på én enkelt lokalitet tidligere.
Søknaden ligger fortsatt til behandling, men om det blir grønt lys fra Fiskeridirektoratet, sitter ingeniørene hos NSK Ship Design klare til å fylle konseptskissen med mer detaljert innhold.
Flere fagmiljøer
– Vi er inne i en designspiral. Det som til nå er beskrevet i søknaden og pressen er grovkonseptet, mens vi nå jobber med å realisere det og detaljere det, sier prosjektleder hos NSK, Håkon Ådnanes.
Han beskriver en givende og lærerik prosess der mange fagmiljøer jobber sammen.
– Vi har koblet inn offshorekompetanse både på fortøyningsteknologien og til konstruksjonen av selve anlegget. I tillegg har oppdrettsnæringa også store ressurser når det gjelder å få helheten til å fungere. En ting er å lage en stålkonstruksjon som tåler det den skal, men det skal henge store oppdrettsnøter også i dette, og det er utfordrende å beregne hvordan alt dette oppfører seg sammen under de belastninger anlegget skal tåle.
Ådnanes sier hovedutfordringen på det nåværende stadiet er knyttet til regelverk, miljødata og dimensjonering av struktur og enkelte nøkkel-arrangement.
– Anleggets lengde på 430 meter skaper helt klart utfordringer for langskipsstyrken, men det er ikke nødvendigvis der de største utfordringene ligger. Analysene vi har gjort, viser at utfordringen er å ivareta globale deformasjoner og knekking av flater og bjelker. Konstruksjonen tåler mye rett på, mens en vridning kan bli vanskeligere å ta opp effektivt.
– I tillegg jobber vi mye med temaet utmatting. Vi må regne med at anlegget skal ligge i sjøen i 25 år uten mulighet for dokksetting undervegs, sier Ådnanes.
Viktig definisjon
Selv om de i populærversjonen har kalt konseptet for et skip, mener Ådnanes at man nok mer korrekt kan karakterisere selve strukturen som en semisubmersible offshorerigg.
– Her ligger også noe av spennet i prosjektet. For vi prosjekterer og planlegger det som en skipskonstruksjon, slik vi er vant til. Men strukturelt sett, og med tanke på fortøyning er det nok mer en offshorekonstruksjon. Spørsmålet om hva det egentlig er blir viktig å avklare, for det vil få konsekvenser for hvordan vi planlegger løsningene videre, sier Ådnanes.
Designerne er i dialog med både DNV, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet for å avklare disse spørsmålene.
– Denne dialogen legger føringer på hvilke deler av konstruksjonen som vil bli karakterisert som en offshore konstruksjon, et skip eller en lekter. Reglene for oppdrettsanlegg vil uansett ligge i bunn, sier Ådnanes.
Oppdrettsselskapet har søkt om å lokalisere det første anlegget 4 kilometer fra land rett sørvest av Melbu på Hadseløya. På kartet ser ikke det særlig «offshore» ut, og selskapet har møtt noe lokal kritikk for valget av lokalitet.
Håkon Ådnanes understreker imidlertid at forventningene om hvor offshore et slikt anlegg skulle være, ikke er skapt av Nordlaks eller NSK Ship Design.
Ikke offshore-oppdrett
– Vi er selv bevisst forsiktige med å bruke ordet «offshore» oppdrett. Vi kaller det eksponert. Vi kunne nok laget noe tilsvarende som kunne ligget på sokkelen. Men vi har også fiskevelferden å tenke på. Og det er ikke sikkert laksen ville trives under langt ut i havet.
Ådnanes mener løsningen de og andre selskaper nå jobber med, vil kunne åpne store kystnære områder som i dag er uegnet til oppdrett.
– De fleste som driver oppdrett er klar over at det finnes store kystnære områder langs hele kysten som per i dag ikke er brukbare, og det er primært disse vi er interessert i å utnytte.
– Og vi må nesten få ta et steg av gangen. Vi må nå finne ut hvor grensen for konstruksjonen, fisken og menneskene som skal jobbe ombord går. Og så får vi se hvor langt ut slike anlegg kan komme i fremtiden.
Nordlaks har søkt om til sammen 39 utviklingskonsesjoner.
Hver konsesjon gir tillatelse til å holde inntil 780 tonn fisk i sjø, noe som innebærer muligheten til å bygge i alt tre Havfarm-anlegg med drøyt 10.000 tonn i hver, dersom staten gir grønt lys.
Men i et brev 30. august slår Fiskeridirektoratet fast at de ikke kommer til å innvilge hele volumet, men at de ønsker å gå videre i diskusjonene om realisering av én Havfarm.
Direktoratet viser til at hensikten med utviklingskonsesjonene er utvikling av ny teknologi, og at de ikke finner det nødvendig å utvikle mer enn én Havfarm for å vinne de nødvendige erfaringer.
