I den undersøkelsen sammeligner han det han kaller faginnhold (fakta) og form (kulturuttrykk (hva nå Claussen måtte mene med det)) i et utvalg av eksamensoppgaver i tekniske linjefag og matematikk. Essensen av det hele er at ingeniørmatematikken oppholder seg ved emner som ikke lenger er relevant for teknisk utdanning på ingeniørnivå, men som ligger på master- eller endog doktornivå. Det siste han sier her er reinspikka tøv.
For de av oss som kjenner Clausens oppskrift på ingeniørmatematikk, så er det de fire regningsartene og brøkregning, supplert med litt trigonometri, logaritmeregning og noe tabellbruk. Når det gjelder matematikkemner som er relevant for teknisk utdanning utover det som alt er pensum i ungdomsskole og videregående skole, så har jeg gjentatte ganger i løpet av de siste 10 årene forsøkt å gjøre noe med det. Jeg har blant annet bedt om å få forslag på emner etc. til oppgaver/prosjektoppgaver fra tekniske faglærere, inklusive Trond Clausen. Til nå har kun to-tre lærere, ikke på ingeniørutdanningen, men på vår sivilingeniørutdanning, gitt meg tilbakemeldning. For de øvrige, som stadig ojer seg over den forferdelige matematikken, blir det med praten og knapt nok det.
Clausen sier at botemidlet kan være at ingeniørmatematikken bør samles om pedagogikk, form og innhold som redskapsfag. Jeg vil påstå at det verken er noe galt med den pedagogikken vi driver eller form og innhold i matematikken, som vi nettopp legger opp til å bli tatt i bruk i de tekniske fagene. Men det svikter fundamentalt når det gjelder å følge opp med matematiske anvendelser i de tekniske fagene, slik at studentene får praktisert det de har vært igjennom (kanskje også lært) av viktige emner innen matematikk og anvendelser. Det er også den tilbakemeldingen jeg i stor grad får fra studenter som alt behersker Clausens ingeniørmatematikk. Og når man attpå til dreier matematikken i mer anvendelsesretning og tillater at studentene får ta i bruk alle hjelpemidler og moderne dataverktøy i alle former for evalueringer, så nektes studentene å bruke slike verktøy i de tekniske fagene. Da må studentene pugge formler, slå opp i tabeller og utføre beregninger for hånd, eventuelt med en enkel kalulator. Eller at man vrir seg unna med det som Clausen-undersøkelsen sier ikke dreier seg om beregninger, men innsikt i å tolke ferdioppstilte diagrammer etc.
25. oktober 2002 hadde jeg et innlegg i Teknisk Ukeblad der jeg svarte på en artikkel om matematikkens tyranni med å fortelle om hva jeg har gjort for å avskaffe matematikkens tyranni i ingeniørutdanningen i Porsgrunn, se http://www.tu.no/nettarkiv/article.jhtml?articleID=17931
Hadde Clausen og andre fulgt opp noe av dette, så hadde mye sett annerledes ut i dag, og vi ville ha utdannet studenter som ville vært operative når det gjelder å anvende ingeniørmatematikk. Men så lenge man fortsatt tyr til gammel pedagogikk supplert med flintspisser og steintavler, ja da holder det tydeligvis også med kun å ta i bruk de fire regningsartene.
Harald Pleym
1. amanuensis
