– Her gjelder det å ha is i magen, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret på Universitetet i Oslo, til Teknisk Ukeblad.
Fredag denne uken er fristen for å søke høyere utdanning for høsten. Tusenvis tar i disse dager stilling til hva slags utdanning de skal velge.
I april i fjor var 5421 innen ingeniør- og ikt-fag ledige. I midten av mars i år var tallet steget til 7760.
Med disse tallene i bakhodet – hvor lurt er det å satse på en ingeniørutdanning nå?
- Frykter ny søkerflukt fra oljefag: De som startet under forrige krise svømte i jobber
Ber studentene ha is i magen
Søkertallene i fjor viste en nedgang i søking til ingeniørfag med to prosent. Aller verst var det for petroleumsingeniørstudiene. NTNU hadde her en nedgang på hele 73 prosent.
Hellsten er ikke i tvil: Han mener likevel det er all mulig grunn til å tro at Norge vil trenge dyktige ingeniører fremover.
– Vi hører mye om arbeidsledighet og nedadgående kurver, og mange nok blir redde når de ser slike overskrifter og skremselsbilder. Men her gjelder det å ikke bare se gjennom dagens briller, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han anbefaler dem som nå skal søke opptak til høyere utdanning om å se på prognosene for tre til fem år frem i tid – når de er ferdig med studiene.
– Og jeg er veldig optimistisk på at realfag og ingeniørkunst er en trygg vei å gå, understreker Hellsten.
Ikke alle sliter
For selv om petroleumsbransjen og deler av industrien merker nedgang nå, så sier prognosene at kurven vil peke oppover igjen.
– VI er nede i en dipp nå. Det blir tøft en stund framover, men selv om det er redusert aktivitet nå, så sier de prognosene jeg kjenner til at det skal snu. Da vil det bli økt etterspørsel etter ingeniører, påpeker Hellsten.
Han understreker dessuten at det ikke er alle bransjer som sliter, ei heller alle deler av landet. Bygg og anlegg vokser, og det er i stor grad beltet fra Kristiansand til Kristiansund som sliter, mens andre deler av landet opplever nedgang i ledigheten.
– Og prognosene for petroleumsindustrien er ganske tydelige de også. De sier rett ut at Norge fortsatt skal ha høy aktivitet i Nordsjøen i mange år til, poengterer karriereveilederen.
- Kompetansebarometer: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå
– Vil endre seg
Hellsten mener det vil være gode muligheter til å gjøre en karriere innen petroleum for studentene som starter utdanningen nå.
Han tror ikke de trenger være for bekymret for konkurransen fra alle dem som er ledige i dag, som gjerne har mer erfaring enn dem, når de etter endte studier skal ut å arbeidsmarkedet.
– Om tre til fem år, når de er ferdig, vil mye ha endret seg. En del vil bli pensjonert i løpet av de neste årene, en del vil søke seg til andre bransjer. Selv om mange av dem som i dag er arbeidsledige vil ønske seg tilbake til oljebransjen, vil nok svært mange også finne muligheter andre steder hvor de kan bruke fagene sine, sier han.
– Det er ikke mer enn to års tid siden bransjen sa at de manglet flere tusen ingeniører, på grunn av for dårlig satsing på realfag og ingeniører. Det svinger, understreker han.
Karriereveilederen ser ingen tegn på at det går mot noen overflod av ingeniører i årene som kommer.
– Nettopp derfor bør man være forsiktig med å gjøre sine analyser kun med bakgrunn i dagens marked. Det endrer seg for raskt. For noen år siden manglet de 15.000 ingeniører – i dag sier de opp like mange. Det er et stort sprang på bare få år.
– Fagene henger sammen
Samtidig er det mange retninger innen ingeniørfag som kan brukes i oljebransjen, for eksempel bygg eller maskin. Vil det da være tryggere å velge en retning som kan brukes i flere bransjer?
– Nå er det ikke slik at petroleumsfag gjerne er så smalt som det mange tror. Det lukter jo fort Nordsjøen. Men dette er også kunnskap og kompetanse som vil være en forutsetning for å utvikle fornybar energi. Gårsdagens teknologi er helt avgjørende når vi skal utvikle morgendagens. Så det er ikke slik at petroleumsfag er helt ubrukelig på andre områder, kontrer Hellsten.
Han understreker at dette er slik det har vært i flere hundre år, fra spinnerier til dampteknologi, fra maritim industri til petroleum – og fornybar.
– Det henger sammen. Å ha en ingeniørfaglig bakgrunn åpner dører. Den grunnpakken som fem år med ingeniørfag gir deg, det er kompetanse jeg er sterk i troen på at vil være etterspurt.
- Statsansatte ingeniører er lønnstaperne: Sjekk din lønn mot oversikten
Kan stå klar når det snur
– Ja, jeg vil vel svare at det er ganske trygt å velge ingeniørstudier, sier Kjetil Tvedt, fagsjef for kompetanse i Norsk Industri, til Teknisk Ukeblad.
Han påpeker at det er helt naturlig at industrien nå befinner seg i en omstillingsfase, det er verken første eller siste gang.
– Oljen er en syklisk bransje. Det har vist seg tidligere at de som startet utdanningen når bransjen var nede i en bølgedal, de sto klare når det snudde igjen. Vi kan jo ikke garantere at historien gjentar seg, men det er i hvert fall det vi har sett tidligere, poengterer han.
- «For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
– Gå mot strømmen
Tvedt oppfordrer dessuten studentene til å ikke tenke likt som alle andre.
– Det kan være lurt å ikke gjøre det samme som alle andre gjør når du skal velge utdanning. I stedet for kan det være nyttig å gå mot strømmen, mener han.
Tvedt synes det er vanskelig å spå hvilken retning innen ingeniørfag den enkelte bør satse på, men mener det kan være lurt å se på de større trendene og hva disse vil føre med seg.
– Automatisering og digitalisering av industrien er en tydelig trend vi ser, som nok vil gjøre seg mer og mer gjeldende i årene som kommer. Utviklingen gjør det kanskje enklere å være forbruker, men den gjør det definitivt mer komplekst å være ingeniør. Vi trenger ingeniører med spesialkompetanse, men som også har med seg en overordnet systemtankegang og prosessforståelse, og som er gode til å kommunisere på tvers av fag, utdyper han.
I tillegg trekker han frem samferdsel og bygg, områder som har vokst de siste årene, og som trolig vil fortsette å gjøre det. Regjeringen ønsker jo dessuten å bruke disse fagområdene som motkonjunkturtiltak.
- Ingeniører får flest faglige spørsmål på jobbintervju: Det er noe helt annet de bør forberede seg mest på
– Velg med hjertet
Heller ikke Ivar Horneland Kristensen i Tekna mener studentene bør være redde for å søke seg til ingeniørutdanningene.
– Teknologi og teknologisk kompetanse er viktig for verdiskapningen og vil bli stadig viktigere framover. Den generelle trenden går mot mer teknologi i forretningsdriften, og da blir det viktig med flere som har kunnskap om og forståelse av teknologi, sier han til Teknisk Ukeblad.
Kristensen mener at studentene ikke bør velge ut fra hvordan arbeidsmarkedet ser ut nå, det vil uansett være helt endret når de er ferdige om fem år.
I stedet for oppfordrer han studentene til å velge det de har lyst til.
– De bør velge med hjertet, det tror jeg er lurt. De som har lyst til å jobbe med petroleum, de bør gå i den retningen. Norge skal drive med olje og gass i mange år, og selv om rekrutteringen ikke er på topp akkurat nå, så er sannsynligheten stor for at det vil være et helt annet arbeidsmarked med gode jobbmuligheter i den andre enden av utdannelsen, poengterer han.
