DEBATT

Er oljekutt effektiv klimapolitikk?

9. august ba FNs generalsekretær verdens land slutte å lete etter kull, olje og gass. Økonomiprofessor Knut Einar Rosendahl skriver om hvorfor han mener kutt i norsk oljeproduksjon vil redusere verdens klimagassutslipp.

Flyttes oljeproduksjonen til andre land hvis Norge kutter? Ikke bare – forskningen tyder klart på at det fører til både noe høyere utvinning og noe lavere oljeforbruk, skriver artikkelforfatteren.
Flyttes oljeproduksjonen til andre land hvis Norge kutter? Ikke bare – forskningen tyder klart på at det fører til både noe høyere utvinning og noe lavere oljeforbruk, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjon: Stuart Miles, Colourbox.com
Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen ved NMBU
12. aug. 2021 - 14:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Budskapet var som ventet svært alvorlig, og FNs generalsekretær António Guterres var raskt ute og krevde umiddelbar handling, inkludert stopp i all leting etter fossile brensler.

Dermed fikk vi en ny runde med debatt om norsk oljeleting. Forrige gang var i mai da det internasjonale energibyrået (IEA) la fram en rapport om veien mot netto null utslipp i 2050, og slo fast at det ikke er behov for nye prosjekter for utvinning av kull, olje og gass i et slikt scenario.

Selv om de fleste politiske partiene i Norge er genuint opptatt av klimaproblemet, er de fire største partiene klare på at de ikke ønsker å endre olje- og gasspolitikken av hensyn til klima (bortsett fra å redusere utslipp på norsk sokkel). Det til tross for at CO2-utslippene fra bruk av norsk olje og gass i utlandet utgjør nesten ti ganger så mye som de totale utslippene i Norge. Hva skyldes dette?

Wisting-feltet i Barentshavet

Et mye brukt argument er at kutt i norsk oljeproduksjon ikke fører til lavere utslipp – i stedet fører det til økt produksjon i andre land, enten det er OPEC, skiferolje i USA eller til og med kull i Kina (selv om kull og olje stort sett brukes til ulike formål). Dermed blir det «symbolpolitikk», slik flere politikere har karakterisert det. Men stemmer dette?

La oss se på et konkret eksempel, Wisting-feltet i Barentshavet, som kanskje blir bygget ut som følge av den gunstige oljeskattepakken Stortinget vedtok i fjor. Vil andre oljeprodusenter droppe egne prosjekter hvis Wisting-feltet blir realisert, slik de fire største partiene i praksis antar? I så fall: Hvorfor?

Dersom vi ser bort fra OPEC et lite øyeblikk, er den eneste fornuftige forklaringen at disse andre produsentene tror at oljeprisen blir lavere hvis Wisting-feltet bygges ut. Hvorfor skulle de ellers droppe prosjektet sitt? Men oljeprisen påvirker ikke bare produksjonen - også forbruket av olje blir påvirket, spesielt på lang sikt. Jo høyere prisen er, desto mer attraktivt er det å velge alternative energivarer eller mer energieffektive kjøretøy og utstyr.

Høy pris og høy markedsandel

Hva så med OPEC? Enkelte sentrale OPEC-land som Saudi Arabia har som regel ledig kapasitet, og kan hvis de vil regulere produksjonen opp eller ned for å balansere markedet. Dette er spesielt viktig på kort sikt, noe vi har sett i forbindelse med Corona-situasjonen. Det er likevel ikke slik at OPEC gjør alt de kan for å holde global produksjon (eller oljeprisen) på et visst nivå. OPEC ønsker både høy pris og høy markedsandel, og forsøker å finne en optimal kombinasjon. Da er det ikke lønnsomt for dem å justere sin produksjon slik at global produksjon forblir upåvirket av norsk utvinning - spesielt ikke på lang sikt.

Utslipp fra utvinning av olje utgjør svært lite sammenlignet med utslippene forbundet med bruk av olje

Hva sier forskningen på dette feltet? Det er ikke forsket veldig mye på dette, men det som foreligger tyder klart på at redusert oljeutvinning i Norge (eller andre land) fører til både noe høyere utvinning fra andre produsenter og noe lavere oljeforbruk. Totale CO2-utslipp reduseres til tross for at utslipp på norsk sokkel er lavere enn i de fleste andre land. Det skyldes at utslipp fra utvinning av olje utgjør svært lite sammenlignet med utslippene forbundet med bruk av olje.

Statssekretær Sven Giegold i det tyske departementet for økonomi og klima og den franske energiminister, Agnès Pannier-Runacher fronter hver sin side i striden om hvorvidt kjernekraft skal få støtte på linje med fornybar energi i EU. Her under tirsdagens energiministermøte i EU.
Les også

EU-splittelse om kjernekraft-støtte

Koordinerte kutt mer effektivt

Norge er et lite land, også i oljemarkedet, og kan selvfølgelig ikke redde klimaet alene. Det vil derfor være enda mer effektivt om Norge gikk sammen med andre produsenter av fossil energi og ble enige om koordinerte kutt i utvinning av kull, olje og gass. Et steg på veien kan være å jobbe fram et moratorium mot utvinning av fossil energi i arktiske strøk.

Norske politikere er opptatt av å kutte i etterspørselen etter fossil energi, og det er bra (selv om politikken kan bli enda bedre). Dersom alle land hadde innført tilstrekkelig sterke virkemidler rettet mot bruk av fossil energi, ville det ikke vært behov for å kutte i oljetilbudet. Vi er dessverre ikke der i dag, og vil sannsynligvis ikke komme dit på mange år.

Dermed er kutt i tilbudet også et viktig alternativ, ikke minst fordi Norge er blant verdens største eksportører av fossil energi.

Innlegget ble først publisert på Trønderdebatt.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier at Eksfin ikke skal støtte andre fase at det omstridte Sakarya-gassfeltet i Tyrkia. Her sammen med Porsgrunn-ordfører Janicke Andreassen (Ap) under et besøk hos Thor Medical.
Les også

Norge ga støtte til kontroversielt gassfelt – men nå er det slutt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.