Jeg leste et intervju med den nye direktøren for Cicero, Cecilie Mauritzen, i Teknisk Ukeblads nettutgave tu.no den 30. juni 2012 . Allerede i intervjuets overskrift slår hun fast : ”Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er så overbevisende at jeg ikke er i tvil”. Jeg ante virkelig ikke at det fantes noe bevis hverken for det ene eller det andre i klimadebatten, så derfor må jeg spørre. Hvilke bevis tenker hun på tro? Siden det her snakkes om ”bevisene”, altså i flertallsform, må jeg også spørre hvilket bevis for teorien hun anser som det viktigste.
Mens jeg venter på svar får jeg kanskje forsøke å gjette litt.
Kanskje beviset ligge i globale temperaturdata?
Klimamodellene som brukes i IPCC (4*Asessment Report, 2007) legger til grunn to dominerende varmeperioder på 1900-tallet, den første fra 1917-1944 og den andre fra 1976-2000. Klimamodellene viser at overflatetemperaturen på jorden skulle ha steget ca tre ganger raskere under den seneste varmeperioden i forhold til den første. Dette som følge av at simuleringene blir drevet av tilbakekoblingsprosesser som forsterker temperaturstigningen forårsaket av økt menneskeskapt co2. Temperaturstigningen skal da logisk nok være høyest i den siste varmeperioden. Allikevel, stigningen i de observerte instrumentbaserte temperaturkurver for de to varmeperiodene er omtrent den samme.
Økt utslipp av menneskeskapt co2 burde altså ha varmet opp jordoverflaten raskere de siste ti-årene, men det har ikke skjedd. Det er m.a.o lite som tyder på at co2 har noen særlig målbar påvirkning på hvor raskt den globale temperaturen har steget. Det er tvert imot godt dokumentert hvor dårlig klimamodellene simulerer (’hindcast’) hvordan de globale temperaturene har variert i det 20. århundre.
Kanskje beviset kan ligge atmosfærisk "hot spot" da?
Klimamodellene predikerer at når planeten varmes opp vil det dannes en "hot spot" av fuktig og relativt varm luft over tropene i ca 10 km høyde. I perioder med global oppvarming vil i teorien en slik "hot spot" indikere at en positiv tilbakekobling eller forsterket oppvarming finner sted, og vice versa. Tusenvis av værballonger har hvert år siden 1960 tallet blitt sluppet og foretatt målinger i atmosfæren. I løpet av perioden med oppvarming som startet i 1976 har værballongene imidlertid aldri funnet noen ’hot spot’, se her. Det beviser at klimamodellene tar fullstendig feil og at de overestimerer betydningen av temperaturøkningen fra co2.
Men hva med satelittmålinger?
Klimamodellene predikerer også at når jordens overflate varmes opp, vil mindre varme – infrarød stråling slippe ut fra jorda til verdensrommet. Årsaken til dette i følge teorien, er at økt mengde med vanndamp i atmosfæren gir forsterket drivhuseffekt (klimasensiviteten). Omfattende forskningsstudier på klimasensiviteten er utført av bl.a Lindzen-Choi-2011. Resultatene her viser at jorda gir fra seg mere varme ettersom overflaten blir varmere, se figur 2. Dette indikerer at klimamodellene predikerer at alt for mye varme fanges opp i atmosfæren (en faktor på tre). Det kan til og med tenkes at klimasensiviteten er negativ. Skyer har en positiv og en negativ effekt på temperaturen ved at solstrålingen fra toppen av skylaget reflekteres tilbake til verdensrommet (negativ), mens utgående stråling fra jordoverflaten dempes fra skylaget (positiv). Observasjoner fra satelitter viser at kjølingseffekten fra skyer globalt sett er større enn varmeeffekten, dvs at generelt sett flere skyer gir mere kjøling. Dette kan leses mer om her og her.
Det er kanskje troen på klimamodellene....
Fordi det er kun gjennom klimamodellene at forskerne får bekreftet hypotesen om menneskeskapt global oppvarming, ikke fra observerte data i naturen selv. Men, modeller kan jo ikke føres som bevis vitenskapelig sett, så hvor er bevisene mon tro?
Jeg kunne ha fortsatt denne gjetteleken om bevisene, men det er greit å stoppe her og heller vente på svaret.
For å motvirke historieløshet legges ved en temperaturkurve basert på iskjerner fra innlandsisen på Grønnland som dekker perioden etter siste istid. Legg merke til at klimaet har variert hyppig de siste ti tusen år og de varmeste periodene i Holocene ligger høyt over dagens nivå. Jeg vil tro at nordpolbassenget kan ha vært isfritt opptil flere ganger. Legg og merke til at temperaturtoppene blir systematisk lavere mot vår tid og indikerer en trend mot et kaldere klima som til sist vil ende opp i en ny istid. Det er nok lite vi mennesker kan gjøre med det.
