Dette kan nyanseres med å nevne at fullstendig realisering av disse prosjektene vil gi 270 MW teoretisk produksjonskapasitet, som vil tilsvare en begrenset utbygging av Ulvåa/Rauma i den samme landsdelen. Dette vassdraget var under planlegging som del av Samlet Plan for vassdrag; men ble tatt med i Verneplan IV, av til dels populistiske politikere.
I vassdragsrapporten fra 1984 er en stor og høytliggende del av Ulvåa/Rauma-vassdraget vurdert som verneverdig. Vannfallene ned i Romsdalen ligger utenfor denne delen, og burde kunne utnyttes til kraftproduksjon. Det vil nok kreve drastisk tilleggsregulering av Vermevatnet, som er lavproduktivt og ligger bortgjemt. 70 meter senking og 30 meter oppdemming vil gi 400 mill. kubikkmeter magasinvolum med 1000 GWh energiinnhold. Da vil kraftverk med 270 MW produksjonskapasitet få 3700 timer brukstid om vinteren.
Både inntaksbasseng på Stormyra i Asbjørnsdalen og inntak fra Ulvåa og Verma i omtrent samme høyde vil ligge utenfor den verneverdige delen av vassdraget. Med disse inntakene blir det ca 540 meter brutto fall, for et nedre kraftverk med utslipp til Rauma ved høydekote 140. Da blir det ca. 500 meter stigning til og fall fra Vermevatnet, for et pumpekraftverk oppe i Vermedalen eller inne i Ulvådalen.
Dette må nok utstyres med «ren» pumpe i tillegg til pumpeturbin(er) dimensjonert for kraftproduksjon om vinteren, for å kunne pumpe storparten av sommertilsiget til inntakene opp til Vermevatnet, så det nevnte magasinet der kan fylles opp. Hvis det ikke blir inntak fra Grøna eller Rauma, vil Rauma beholde en rimelig restvannføring også nedstrøms samløpet med Ulvåa.
Verneplanene for vassdrag er politiske vedtak, basert på forsyningssituasjonen og andre forhold da disse vedtakene ble gjort. Forsyningssituasjonen var da god, og Samlet Plan for vassdrag var da en rikelig (teoretisk) reserve for all politisk oveskuelig framtid. Siden har det vist seg at storparten av Samlet Plan-prosjektene er useriøse, med storparten av kraftproduksjonen når kraftbehovet er lite. Nå er det anstrengt forsyningssituasjon, og behov for noe større produksjonskapasitet på ekstra kalde vinterdager.
Vindturbiner på Smøla og andre steder vil bli upålitelige, i den forstand at det i vinterværsituasjoner med høyt lufttrykk og lav temperatur også vil være lite vind. Vindturbinene vil altså bidra lite til kraftproduksjonen når kraftbehovet er størst.
Undertegnede mener at oppgradering av vannkraftsystemet for større effekt på kalde vinterdager bør ha første prioritet, at gasskraftverk med jevn produksjon bør erstatte import av kullkraft, og at vindturbiner med «upålitelig» produksjon godt kan unnværes.
