«Vi elsker bomringen», utbasunerte Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) da det mandag kveld ble klart at Miljøpartiet De Grønne ble valgets vinner. Berg har profilert seg som en tydelig politiker som ikke viker i ordbruken, selv om hun som følge av sine mange kjærlighetserklæringer til bompengestasjonene rundt og i Oslo antakelig har blitt landets mest hetsete politiker uansett kjønn og religion.
«Jeg hater Tesla-sjåfører» utbasunerte dokumentarskaperen og den mangeårige journalisten Erling Borgen på Facebook denne uka, etter nok en gang å ha irritert seg over elbilsjåfører som tilfeldigvis kjører Tesla og tar seg til rette i trafikken.
Etter Ring 1-stenging: – En balanse i trafikksystemet
På linje med «Ja til bilen i Oslo»
Vi lever jo i en medieverden der hat og elsk veksler om hverandre, og det å ta i bruk sterke ord gir et øyeblikks oppmerksomhet. Den korte NTB-saken jeg publiserte på TU.no i går kveld, førte også umiddelbart til sterk diskusjon i kommentarfeltet her på TU.
Jeg identifiserte Borgen som bror til Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) i tittelen på TU. Han er selvsagt en selvstendig person, og ordfører Borgen skal slippe å svare for alle dumme ting som hennes familiemedlemmer måtte finne på. Hvorav dette utspillet nok kommer høyt på lista.
Men Borgen føyer seg inn i rekken av det jeg litt sleivete omtaler som «mentalt gamle menn»; en gruppe som er høylytte i den offentlige debatten og som regel klager over et eller annet som de ikke liker. Facebook-gruppa «Ja til bilen i Oslo» er kanskje det beste utstillingsvinduet for hva «mentalt gamle menn» kan finne på å ytre i offentligheten.
Statens vegvesen: Kjører mer risikofylt?
Borgens utspill får kanskje ufortjent oppmerksomhet, men det er viktig å imøtegå påstandene i offentligheten. Finnes det faktisk grunnlag for påstanden? Etter det jeg har klart å finne ut, riktignok avgrenset til Google-søk, finnes det ikke noe lett tilgjengelige undersøkelser som dokumenterer Borgens premiss: At sjåfører i Tesla bryter trafikkreglene mer enn andre, eller har en mer aggressiv oppførsel i trafikken enn andre.
Borgen burde heller bli skeptisk når jeg kommer kjørende i min Honda HR-V
TU fortalte imidlertid i 2017 om dybdeanalysen av den første dødsulykken i Norge som involverte en Tesla. Der vurderte Statens vegvesen at disse bilene er et antatt økende trafikksikkerhetsproblem. Argumentene var blant annet at bilene er raske, smidige, tunge og sikre. Hypotesen var at de som kjører Tesla har så stor tiltro til «kjøretøyets egenskaper» at de «tillater seg å kjøre mer risikofylt enn andre bilførere».
Et par forsikringsselskaper har også statistikk på at elbiler oftere er involvert i hendelser som medfører materiell skade enn andre biltyper, ifølge denne artikkelen fra ABC Nyheter tidligere i år.
Borgen burde like gjerne bli skeptisk når jeg kommer kjørende i min Honda HR-V. Ifølge en amerikansk statistikk gjengitt på Insurify.com, er vi nemlig blant dem som har vært involvert i flest ulykker tidligere. Ulykker er kanskje en bedre indikator på risikooppførsel i trafikken, enn tilfeldige opplevelser.
Uansett vil vi få bedre statistikk i årene framover, etter hvert som elbilandelen faktisk begynner å bli relativt høy i enkelte deler av landet.
EU blir avhengig av Trump for å skaffe nok energi
Krever totalforbud i kollektivfeltet
Det som uansett er et reelt problem, i alle fall i Oslo, er at elbilene fortsatt sinker kollektivtrafikken ved at de opptar dyrebar plass i kollektivfeltet. Her har jeg ikke bare egne opplevelser i Hauketo-krysset sør i byen å vise til. Yrkestrafikkforbundet krever totalforbud i Oslo mot elbiler i kollektivfeltet. Det påtroppende byrådet må gripe inn, mener bussjåførene.
Elbilene har hatt mange fordeler, og nå er mange av dem under press. Tilgangen til kollektivfeltet har vært en av de mest kontroversielle, siden det ga forrang for elbilister foran både bensinsjåfører som meg – men også bussen som ble stående bak og kanskje endte med rødt lys siden Tesla-sjåføren foran somlet med å komme seg over krysset raskt nok.
I Oslo og Akershus er andelen rene elbiler nå på godt over 10 prosent, ifølge elbil.no. Innslaget i rushtrafikken er antakelig langt høyere. Da sier det seg selv at denne delen av trafikken ikke kan kjøre i feltene som er lagt til rette for kollektivtransport. Kravet fra bussjåførene er rimelig.
.png){kind=logo}
Bilparken er fortsatt stort sett fossil
Sannsynligvis trenger vi fortsatt mange andre elbilfordeler, om det virkelig skal bli en overgang fra fossilt drevet til elektrisk basert bilisme i Norge. Bilparken er fortsatt stort sett fossil – selv om «bare» hver tredje nye bil som selges, utelukkende går på bensin eller diesel.
Da er det bra at kjøpere av Tesla eller elbilene fra Jaguar og Audi bruker pengene på elbil i stedet for noe annet – for eksempel nok en bensindrevet bil. Ja, de som kjøper dyre elbiler nyter godt av det norske avgiftssystemet. Men uten et avgiftssystem som favoriserer biler uten utslipp, ville ikke Norge i dag vært elbilland nummer 1 i hele verden. Beboere i Oslo og Bergen ville ikke opplevd at luftkvaliteten var blitt så mye bedre som den faktisk har blitt.
«Det råeste er at de får statssubsidier til sine biler på mange hundre tusen kroner, disse miljødrittsekkene», kommenterer Borgen. Men om vi hadde et avgiftssystem som var basert på bilenes pris, og ikke deres utslippsprofil, ville det vel ikke vært noe bedre.
Hva kan være rimelige kriterier?
Vekt kan derimot kanskje være et rimelig kriterium for avgiftsnivået, siden tunge biler krever mer kraft for å ha framdrift enn lette. Implisitt trengs da også mer strøm enn strengt tatt nødvendig. Samtidig kan vi vel da også si at det er forbruket som burde være basis for avgiftsnivået. Tesla er langt foran alle andre på energieffektivitet, sa Ian Collins, utviklingssjef i Polestar UK, nylig på en konferanse TU rapporterte fra.
Altså burde ikke Erling Borgen og andre klage på Tesla-sjåfører. De burde elske dem. Fordi Tesla – enten du liker bilmodellene deres eller ikke – har hevet standarden som en hel bransje nå jobber for å matche eller forbedre ytterligere.
Kommentaren er oppdatert 14. september, med henvisning til ABC Nyheters artikkel om materielle skader.
Tesla kuttet ladehastigheten – nå må de betale
