Det er en gammel japansk teknikk som nå skal brukes på Kjørbo i Bærum. Powerhousealliansen skal rehabilitere et kontorbygg fra tidlig 80-tall til et moderne og miljøvennlig plusshus som leverer mer energi enn det bruker.
Da Bærum kommune kom på banen og krevde at det renoverte bygget skulle fremstå omtrent som det originale, ga det utbyggerne en utfordring.
Det betyr svart fasade – kullsvart.
Staur og pæler
– Dette skal jo være miljømessig riktig, da duger ikke glassfasader som bygget opprinnelig hadde. Heller ikke malt eller beiset tre er bra, sier seniorarkitekt Andreas Nygaard hos Snøhetta.
Et nettsøk satte ham på sporet av en gammel japansk teknikk: Brent tre.
I Norge er brent tre tidligere brukt både som staur for gjerder og pæler for kaianlegg, men ikke som fasademateriale.
Et større prosjekt er kjent fra Tyskland, Müritzeum i Mecklenburg-Vorpommern, et besøkssenter i nasjonalparken Müritz.
Til bygget på Kjørbo er det valgt dobbeltfalset osp. Ole Svenneby fra Svenneby Sag og Høvleri forteller at de ved et par anledninger har levert brent kledning i sedertre til mindre bygg.
– Jeg har tro på produktet. Oppdraget vårt var å finne en fasade som ikke skal lysne og ikke vedlikeholdes. Da slo det meg at når vi ser et halvbrent hus så er det like svart ti år etter brannen.
Les også: Moderne bygg dreper mobildekningen
Brenner selv
Svenneby har utviklet og bygget sitt eget lille produksjonsanlegg. Han fyrer opp et bål med kapp fra produksjon av eikegulv.
Inn i bålet blåser han trykkluft for å øke forbrenningen og få opp temperaturen. Deretter går bordene gjennom et anlegg der de blir dusjet med vann og alt løst stoff blir børstet vekk.
Svenneby kan ikke se for seg at sopp vil etablere seg på denne overflaten.
Samtidig er han bevisst at det mangler både forskning og dokumentasjon for bruk av brent eller karbonatisert tre som fasademateriale.
– På den annen side, hvis vi skulle sagt nei til all nyvinning, så kommer vi jo aldri videre. Vår filosofi er å lage alt tenkelig i tre, bare det ikke finnes i byggevarehus, sier Svenneby.
.png){kind=logo}
Les også: Betong spiser CO2
Sunn skepsis
Nygaard gleder seg til å se hvordan det blir. Første del er nettopp skrudd opp for å få et inntrykk av hvordan det arter seg, og for å se om bordene er tilstrekkelig brent til å gi en jevn sort farge.
– Det har vært naturlig skepsis hos alle partene, mest fordi vi mangler erfaring. Det er tøft, sier arkitekten.
Bordene som nå er skrudd opp, er resultatet av en første prøvebrenning.
Avhengig av hvordan det tar seg ut blir det besluttet om det skal lages flere mindre forsøksserier, eller om det ble treff ved første forsøk.
Ingen ulemper
Seniorforsker Berit Time ved Sintef Byggforsk toner ned mangelen på erfaring og kunnskap.
– Jeg ser på dette som ubehandlet virke selv om det er forkullet litt. Gitt at det er godt detaljert, riktig utført og at det er kvalitetsvirke i bunnen bør dette gå bra. Jeg ser ingen ulemper ut over faren for avfarging, sier Time.
Men Sintef-forskeren ser heller ingen fordeler ut over ønsket om svart farge. Ubehandlet trekledning har dukket opp som alternativ i de senere årene. Det gir en varierende grå farge som ikke faller i smak hos alle.
Avfarging ser også Svenneby som en ulempe.
– Det her er nok ikke et produkt for tenåringsjenter med hvite bukser. Men over tid vil avfargingen avta, sier han.
Les også:
Her ga sprinkleranlegget vannskader i sju etasjer
Norges høyeste trehus blir studentboliger
