En rekke organisasjoner klaget i 2011 Norge inn for Eftas overvåkingsorgan Esa for å ikke oppfylle EUs vanndirektiv.
Siden har Norge forsøkt å overbevise Esa om at direktivet oppfylles, men Efta-vaktbikkja er ennå ikke overbevist.
Overvåkingsorganet mener nå at retningslinjene norske myndigheter har gitt til kommunene om hvordan EUs vanndirektiv skal oppfylles, ikke stemmer overens med informasjon norske myndigheter tidligere har gitt Esa.
Det går fram i et brev Esa skrev til Klima- og miljødepartementet 4. juni.
Vanndirektivet inneholder krav om at mer fortløpende vurderinger av kvaliteten i vassdragene enn hva tilfellet så langt har vært i Norge.
I et brev i mai i fjor uttrykte Esa bekymring for at screeningprosessen norske myndigheter gjennomfører i forbindelse med revisjonene av vassdragskonsesjoner, kan utelukke mange vassdrag som ikke blir prioritert.
Les også: Shell krever 659 millioner for strømutkobling på Nyhamna
– Selvmotsigende informasjon
Norge beroliget imidlertid med at minstevannføring ville bli vurdert som et tiltak selv i vassdrag som ikke var prioritert i screeningen.
Men Esa mener et brev fra Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet til vannregionene i Norge, datert 24. januar i år, ser ut til å motsi dette.
Der heter det nemlig at «vannslipp/magasinrestriksjoner knyttes opp mot de høyt prioriterte vassdragene […] fordi samfunnsnytten vil være størst vurdert opp mot kostnadene i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. Tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner legges derfor som utgangspunkt bare til grunn for miljømål i de høyt prioriterte vassdragene».
Esa ber nå Norge om en forklaring på denne tilsynelatende konflikten mellom det offisielle rådet fra departementene og kravene i vanndirektivet.
Les også: Agder Energi løftet på plass sugerøret på Iveland II
Langvarlig unntak
Esa understreker videre at unntak fra vanndirektivet kun tillates i unntakstilfeller. På et møte mellom Esa og Norge i november 2013 skal Norge ifølge Esa ikke hatt noen planer om å systematisk utsette oppnåelsen av miljømålene gjennom unntak.
Esa tolker imidlertid et brev fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert 19. mars i år dithen at Norge mener det ikke er nok tid til å gjennomføre de nødvendige undersøkelsene som kreves i direktivet.
NVE skriver der at de er kjent med at «fristen frem til høring av forvaltningsplanene er kort og at det derfor vil være krevende å giennomføre tilstrekkelige vurderinger for alle aktuelle vassdrag."
Videre heter det i brevet fra NVE at «det er mest realistisk å utsette tidspunktet for miljømåloppnåelsen til 2027 for vassdrag som kan åpnes for revisjon for 2022 og til 2033 for vassdrag som kan åpnes for revisjon etter 2022, med mindre det er aktuelt d bruke andre virkemidler i perioden».
Les også: Enova sliter med å nå målet
Esa bekymret
Esa mener dette står i motstrid til hva Norge tidligere har sagt, og ber om en forklaring. Organet mener vanndirektivet ikke gir grunnlag for en slik systematisk utsettelse som det ser ut til at NVE foreslår.
Ønsket om å utsette måloppnåelsen i så omfattende skala gjør at Esa igjen blir bekymret over at «det norske regelverket ikke kan garantere en effektiv implementering av vanndirektivet».
Esa ber om svar fra Norge innen 5. juli.
Klima- og miljødepartementet ønsker ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad før svaret til Esa er sendt.
Les også:
Statnett vurderer fire kilometer lang kabeltunnel i Oslo
Her kan gassen brennes med bedre virkningsgrad enn på sokkelen
