Når det står klart i 2027, vil forskningsanlegget European Spallation Source (ESS) ved Lund i Sverige være en av de beste forskningsinfrastrukturene i verden. Viktig utstyr til overvåking av den kraftige protonstrålen som skal til for å lage nøytronene, er bygget ved Universitetet i Oslo.
– ESS-prosjektet vil gi Norge og de andre medlemslandene en fantastisk ny infrastruktur som kan bli brukt på mange forskjellige områder, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da han besøkte anlegget i fjor.
– Det er imponerende å se hvordan norske forskere bidrar til å realisere dette mega-prosjektet, la han til.
Mange fordeler med nøytroner
ESS kommer til å bli den kraftigste nøytronkilden i verden.
Nøytronet er den litt unnselige følgesvennen til protonet i atomkjernene. Som navnet sier har det ingen ladning, det er nøytralt.
Fordelene ved å bruke nøytroner er mange. Partiklene passerer lett gjennom de fleste materialer. Dermed kan de brukes til å studere store gjenstander eller materialer under ekstreme forhold som høy temperatur og trykk.
Med nøytroner er det også mulig å se hydrogen. Det gjør metoden velegnet til studier av biologiske materialer.
Lager nøytroner ved å skyte protoner på metall
Nøytroner er imidlertid ikke hyllevare, de må lages på stedet. Ved ESS skal dette skje ved å bombardere metallet wolfram med protoner. Når protonene treffer atomkjernene i wolfram, spruter det ut nøytroner med høy energi. Prosessen kalles spallasjon og har gitt navn til anlegget.
Idet protonstrålen nærmer seg målet, har den svært høy energi. Hvis den er for intens eller feilstyrt, kan den gjøre stor skade på maskinen.
– Det er viktig at strålen er slik den skal være, hvis ikke må hele anlegget stoppes, sier fysikkprofessor Erik Adli.
Han og kolleger ved UiO har fått i oppdrag fra ESS å utvikle teknologi for overvåking av den kraftige protonstrålen, og de skal levere flere systemer for fotografering av strålen.
I kjernen av maskinen er ikke den oppgaven helt enkel.
For høy stråling for kameraer
– Inne i selve target-området er det veldig høy nøytronstråling, derfor er det begrenset hvilke teknikker som kan brukes til å ta bilder, sier Adli.
Kamerautstyr plassert her ville rett og slett blitt ødelagt av strålingen.
Forskerne har løst dette med å smøre inn et område av target med et materiale som sender ut lys når ladde partikler går gjennom.
Ved hjelp av spesielle speil som tåler strålingen, blir lyset reflektert til et sted over ti meter unna hvor det er trygt å plassere et kamera.
UiO-utstyr skal overvåke protonstrålen
UiO skal også levere utstyr for overvåking av protonstrålen under innkjøring av anlegget. Protonene skal komme fra den kraftigste lineære protonakseleratoren som noen gang er bygget.
– Det er en stor jobb å få strålen i god nok stand, forteller Adli. Det kan ta mange måneder eller kanskje år før den er klar til å brukes i nøytronproduksjonen, tror han.
– Systemene er designet og bygget her på Blindern, med teknikere og ingeniører på instrumentlaboratoriet og elektronikklaboratoriet, forteller Adli.
De første systemene fra UiO, de som skal brukes under igangkjøringen av ESS, ble levert i sommer.
ESS kommer til å starte igangkjøring i løpet av 2024, anslår Adli. Hele anlegget skal etter planen stå ferdig i 2027.
Viktig for norsk batterisatsing
– Jeg var i Lund for 22 år siden, da norske, svenske og danske forskere bestemte seg for å forsøke å få bygget ESS i Norden, forteller Helmer Fjellvåg, professor i kjemi ved UiO.
Nøytronanlegg er mye brukt av kjemikere til å studere materialer. Særlig viktig for norske forskere er biologiske stoffer og funksjonelle materialer for batterier, hydrogenlagring og magnetisme.
– Selv om vi i Norge ligger litt etter våre naboer, kommer det nå flere gigafabrikker for batterier også her, sier Fjellvåg.
Med ESS vil forskerne kunne studere batterimaterialer under lading og bruk. Også for studier av proteiner og enzymer beskrives ESS som en banebrytende infrastruktur.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Norge er et forbilde innen sirkulære løsninger for plast
