Olje- og energidepartementet mener at det ikke er grunnlag for å utpeke skjermingsverdige objekter i norsk olje- og gassvirksomhet.
Teknisk Ukeblad har fått tilgang til begrunnelsen:
«Konklusjonen er at hendelser vil kunne ha konsekvenser for liv og helse, men at dette knytter seg til potensielt tap av et "begrenset" antall personer i arbeid på anleggene, som oppholder seg nær rørledningene der disse går over land, eller på plattformene», skriver OED i et brev Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.
Les også: Har ikke teknologi til å stanse oljeutslipp
– Midlertidige økonomiske konsekvenser
Departementet hevder videre at de økonomiske konsekvensene av et terrorangrep i stor grad vil være midlertidige da stans i produksjonen vil kunne kompenseres ved at ressursene produseres og selges på et senere tidspunkt.
Heller ikke miljø taler for at olje- og gassinstallasjonene får ekstra terror-beskyttelse.
«Miljømessige konsekvenser vurderes å være "moderate", da disse vil være av lokal og kortvarig natur». skriver OED i brevet.
Fagforening bekymret
Fagforbundet SAFE mener opplysningene er oppsiktsvekkende.
– Jeg er veldig overrasket og bekymret over vurderingene departementet gjør. Jeg blir ubekvem på vegne av våre medlemmer som jobber ute på sokkelen. Mange av installasjonene har flere hundre personer om bord. Derfor reagerer jeg veldig sterkt på at de betegner dette som et begrenset antall personer, sier 2. nestleder i Safe, Roy Erling Furre til Teknisk Ukeblad.
Han er også kritisk til OEDs påstander om at et anslag bare vil føre til begrensede økonomiske og miljømessige konsekvenser.
– Myndighetene bruker tvungen lønnsnemd hver gang vi streiker fordi produksjonen representerer så store verdier. Da er det uforståelig at de ikke anser verdiene som viktige nok til å sørge for ekstra terrorbeskyttelse. De økonomiske konsekvenser blir enorme dersom et av knutepunktene på sokkelen blir rammet, sier Furre.
Les også: Statoil-anlegg ligger nær terrorleir
Prioriterer Flytoget
Departementet har vært i dialog med oljeselskapene om behovet for objektsikring. Men arbeidstakerorganisasjonene har ikke engang vært kjent med at arbeidet pågikk.
– Så vidt jeg kjenner til har ingen tatt kontakt med oss om dette, sier Furre.
Oversikten over skjermingsverdige objekter er viktig for at både politiet og forsvaret kan planlegge behovet, og vite hvor det er nødvendig å sette inn sikringsstyrker ved et terroranslag. Blant objektene som er definert som skjermingsverdig etter Sikkerhetsloven finner man blant annet Flytoget.
– Det er ufattelig at det er viktigere å sikre Flytoget enn olje- og gassinstallasjoner. Dersom Flytoget settes ut av spill, kan man ta buss til Gardermoen. Det finnes ikke alternativer til de kritiske knutepunktene på sokkelen, sier Furre. Han viser til at Macondo-ulykken i Mexicogulfen demonstrerte hvor store konsekvensene kan bli.
Les også: Ansvaret er ditt, Stoltenberg
– I henhold til loven
Departementet vil ikke si om det vurderer Flytoget som viktigere for samfunnet enn olje- og gassinstallasjoner.
– Vurderingen vår er gjort i henhold til bestemmelsene i Sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet. Og de er forankret i virksomhetene, representert ved de viktigste operatørene, samt Norsk olje og gass, sier kommunikasjonsrådgiver Jon Evang i OED.
Men Norsk olje og gass vil ikke gå god for konklusjonene til departementet.
– Norsk olje og gass er ikke kjent med konklusjonene i denne saken, og kommenterer heller ikke saker relatert til sikringsforhold grunnet sensitiviteten i denne type saker, skriver informasjonssjef Maiken Ree i en epost til Teknisk Ukeblad.
Sikkerhetsloven av 1998 har som formål å «redusere risiko for sikkerhetstrusler som spionasje, sabotasje og terrorhandlinger gjennom forebyggende defensive tiltak». Det er forbundet med straffansvar hvis loven ikke følges opp. Den som forsettlig eller uaktsomt bryter loven, kan idømmes bøter eller fengsel inntil seks måneder.
Les også:
Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis
