Miljøstiftelsen Bellona er blitt voksen siden de gravde opp giftige tønner på åttitallet.
Nå legger de fram en helhetlig klimarapport, og kaller den en gavepakke til regjeringen.
Bellona ønsker at Norges CO2-utslipp skal gå i null innen 2040, og i minus innen 2050.
– Et karbon-negativt Norge
– Noen må ta tak i løsningene, sa Bellona-leder Frederic Hauge da han la fram rapporten onsdag.
Hvis Norge klarer å rense CO2-utslippene fra biokraftverk, vil CO2 som trær og vekster har fanget opp, bli fjernet fra atmosfæren og bidra til at Norge fjerner mer CO2 enn vi slipper ut. Hvordan det skal skje kan du lese i Bellona-rapporten.
– Norge skal bli karbon-negativt i 2050. Er det mulig? Ja, vi tror det, med en forutsigbar omlegging og utbygging av industrien, sa Hauge, som mener verden trenger norske materialer som aluminium og silisium for å bygge ut fornybar energiproduksjon.
– Forstår ikke krisen
Rapporten ble overrakt til miljøvernminister Erik Solheim, som lovpriser Bellona.
– Jeg er utrolig imponert over Bellona, sier Solheim, som skrøt av at Frederic Hauge droppet ut av videregående skole, men nå påvirker politikken i Russland, EU og USA.
Solheim mener det er behov for mer informasjon om hvor alvorlig situasjonen er.
– Det er ikke nok kriseforståelse i folket. Uten det kan vi ikke skrive ut tøff nok medisin, sier Solheim.
En rekke løsninger
Bellona legger frem en rekke løsninger som kan hjelpe Norge til å slippe ut mindre CO2.
- 10 prosent av bilparken skal være elbiler og plugin-hybridbiler innen 2020, med 30.000 kroner i tilskudd per bil
- Økning i elavgiften skal brukes til å energieffektivisere bygninger
- Store deler av oljesektoren skal få strøm fra land (elektrifisering)
- Landbruket skal satse mer på biogass, ved at avfall og gjødsel leveres til energiproduksjon
Ikke tilstrekkelige virkemidler
Rapporten fra Bellona er et innspill til prosjektet "Klimakur", hvor Statens Forurensingstilsyn (SFT) jobber med å konkretisere Klimaløftet der politikerne forpliktet seg til å kutte 15 til 17 millioner tonn CO2 innen 2020.
– Dette er definitivt det mest omfattende og gjennomarbeidede innspillet vi har fått i Klimakur-arbeidet, sa SFT-sjef Ellen Hambro, som mener mye må gjøres hvis politikernes mål i Klimaforliket skal nås.
– Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige, sier Hambro.
– SFT er sulteforet
Bellonas leder ga heller ikke fra seg sjansen til å lange ut mot norsk miljøpolitikk fra podiet på utestedet Stratos, et par etasjer over Arbeiderpartiets kontorer på Youngstorget.
– Norsk miljøpolitikk er preget av manglende fagmiljø, stor innflytelse fra siviløkonomene og gjentatte forsøk fra SFT, sier Frederic Hauge i Bellona, og la til at SFT ikke har hatt nok muskler til å gjøre jobben sin.
– En åpenbar sulteforing av ressurser over lang tid, sier Hauge, som likevel vil være konstruktiv i arbeidet med å forme klimapolitikken i tiden framover.
– Vi er ydmyke, open-minded og ønsker å skape konsensus, sier Hauge.
