Scatec Solars kontrakt med Kina om bygging av et stort antall solkraftverk er et eksempel til etterfølgelse for norske bedrifter. Scatec har utviklet en teknologi som åpenbart er blant verdens beste når det gjelder solkraft. Dernest har de jobbet bevisst markedsmessig mot Kina.
Det er grunn til å stille spørsmål om hvor mange andre norske bedrifter som har en bevisst strategi for å skaffe seg innpass på verdens største marked for fornybar energi. Statsminister Jens Stoltenberg og mange andre norske politikere er mer opptatt av at Norge skal utvikle teknologi for CO2-rensing framfor å utvikle ny fornybar energi.
Klimakvoter og CO2-rensing er to helt vesentlige metoder for å redusere forurensningen fra for eksempel kinesiske kullkraftverk. Problemet er bare at kvotesystemet hittil har vist seg lite effektivt og teknologiutviklingen for CO2-rensing ikke lar seg realisere slik Stoltenberg ga løfter om i sin parodiske nyttårstale om Norges ”månelanding”.
Mens regjeringen begår løftebrudd om sin satsing på teknologiutvikling, går den heller ikke foran med visjoner for utvikling av ny fornybar energiproduksjon verken når det gjelder vind eller sol som alternativ til olje og gass.
Trond Giske er regjeringens positive unntak. Han har vist seg svært handlekraftig som næringsminister fordi han ser at både finanskrise og klimautfordringer gir nye muligheter for norsk industri.
Han har hatt mer enn en hånd på rattet når det gjelder Scatecs gjennombrudd i Kina og han har iverksatt flere prosesser for at norske bedrifter skal styrke sin konkurransekraft. Giske har på kort tid skaffet seg kunnskap for å bli en døråpner mot nye markeder.
Alf Bjørseth – mannen bak både Rec og Scatec – har forlengst tatt konsekvensen av at kontrakter med Kina vil bli det aller viktigste i en ny verdensøkonomi. Selv om det blir sagt at kineserne åpner et kullkraftverk i uka, demonstrerer de også at de er utålmodige etter å skaffe seg alternative energikilder.
Slik burde det også være i Norge. Mens vi i flere tiår vil ha inntekter fra olje og gass, bør vi parallelt satse hardt på for eksempel vindkraft offshore hvor Norge har naturgitte forutsetninger for å bli verdensledende på teknologiutvikling.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ser ut til å mangle både visjoner og handlekraft hvis vi sammenlikner med Giske. Som ansvarlig statsråd må han ta støyten for Stoltenbergs Mongstad-fadese. Mens Trond Giske kan sole seg i glansen av et nytt marked for norsk solkraftteknologi.