- Jeg aksepterer ikke å bli diktert til å si opp folk på tvers av ansiennitet og andre regler for avskjedigelse, sa Andreas Ohm.
Han hadde store svetteringer under armene. Han utskilte en såvidt ubehagelig odør at Gammel-Erik, som ikke lenger hadde luktesans, tidligere på dagen hadde holdt behørig avstand.
Nå var det fagforeningsadvokaten som sleit. Hun kompenserte ved å helle i seg kaffe latte og tygge kamferdrops.
- Jeg mener vi har en sterk sak her. Hvis direktøren ikke hadde kommandert deg til å si ham opp mens de andre hørte det, hadde vi ikke hatt en sterk sak. Men nå kan en rekke vitner bekrefte at de vil presse deg til å si opp en person som det ikke er noen grunn til å si opp, sa hun.
Ingeniørøkonomen lengtet etter en skarp drink.
- Jeg skal nå presentere vårt syn for ledelsen, og informere om at vi går til arbeidsrettssak hvis de fortsetter på denne måten, sa hun.
Kort etter kunne observante kolleger høre klunkelyder fra ett av toalettene.
- Direktøren vet at han har gjort noe dumt, sa jeg senere.
- Det bør han vite, sa Andreas.
- Ja, han forstår at dette forsøket på å få deg til å slutte, er på kanten og og ikke vil føre fram.
- Det går mot rettssak.
- Det skjønner jeg godt. Men den alt for unge Carl har et mottrekk i ermet, sa jeg.
- Hva da?
- Han bringer nå inn konsulentbyrået United Consulting Group. De skal "vurdere tiltak for å øke lønnsomheten". Tanken er at de skal gi ham en holdbar grunn til å si deg opp, sa jeg.
