De siste årene har forskere og produsenter jobbet hardt for å erstatte svovelheksafluorid (SF6) i strømbrytere i høyspenningsnettet. Flere alternative teknologier er utviklet, men nå kan et nytt forslag i EU forby alle unntatt én.
Et forbud mot PFAS (per- og polyfluoroalkylsubstanser) er isolert sett bra for miljøet, men det kan også gjøre det vanskeligere å nå målene for å redusere utslipp på andre områder – områder som er viktige for å nå klimamålene. Denne problemstillingen må politikere, både i Norge og EU, ta stilling til.
For å få ned klimagassutslippene og lykkes med det grønne skiftet må enda mer av samfunnet elektrifiseres. Da må vi utvide kapasiteten i kraftnettet, noe som krever flere høyspentlinjer, kabler og strømbrytere. Strømbryterne har en viktig rolle i kraftnettet gjennom å koble om energiflyten i nettet til der strømmen brukes, eller koble ut ved feil eller planlagt vedlikehold.
Den sterkeste klimagassen
De fleste eksisterende strømbrytere i kraftnettet er fylt med den syntetiske gassen SF6. Den har svært gode tekniske egenskaper og gjør det mulig å bryte veldig store strømmer ved høye spenninger. Dessverre er SF6 en av de sterkeste klimagassene vi kjenner til. Et utslipp på 1 kg SF6 til atmosfæren tilsvarer et CO2-utslipp på 24 300 kg, ifølge tall fra FNs siste klimarapport. Utslipp fra brytere i Norge ligger på rundt 600 kg årlig, som er 0,15 prosent av all SF6-gassen som er installert. På verdensbasis måles det en økning av SF6 i atmosfæren på 8 100 tonn per år. Ifølge EnergyPost kommer 80 prosent av dette trolig fra elkraftbransjen.
Siden SF6 er en så sterk klimagass, er det innført en rekke politiske tiltak for å begrense utslipp. EU jobber med å sette sluttdatoer for nye installasjoner med SF6, og Norge er forventet å slutte seg til disse tiltakene.
Miljøvennlige alternativer
Strømbryterprodusenter og forskere har derfor jobbet i mange år for å finne mer miljøvennlige alternativer til SF6. Nå begynner flere slike løsninger å komme på markedet, og SF6-fri bryterteknologi er endelig tilgjengelig for alle spenningsnivåer i kraftnettet.
Men, flere av de nye og mer miljøvennlige bryterteknologiene inneholder PFASer, og disse kan nå bli forbudt. European Chemicals Agency, med Norge i spissen, foreslår å forby alle PFASer i Europa. Dette forslaget er nå til høring og politisk behandling. Forslaget skaper usikkerhet hos nettselskaper og industrien: hvilke SF6-alternativer bør de investere i? Strømbrytere som installeres i dag er forventet å være i drift i 40 år, og tilgang til reservedeler fra leverandøren trengs gjennom hele levetiden.
Kun ett alternativ miljøvennlig nok?
PFAS er et samlebegrep på en gruppe på flere tusen kjemikalier med veldig ulike bruksområder. Disse brytes svært sakte ned i naturen, og flere av dem er blitt koblet til uønskede helse- og miljøeffekter. Å kartlegge konsekvensene av hver enkelt PFAS, samt cocktail-effekten av dem, vil være enormt krevende. Derfor er et totalforbud foreslått som et «føre-var»-prinsipp.
Med et forbud kan bryterbransjen stå igjen med kun én SF6-fri teknologi som regnes som miljøvennlig nok: vakuumbrytere. Disse leveres per nå bare av én leverandør. Da kan vi risikere en begrenset produksjonskapasitet, noe som kan forsinke utbygging av nytt strømnett. Et forbud mot PFASer kan også forlenge bruken av SF6-teknologi, siden vakuumbrytere foreløpig ikke er tilgjengelig for de høyeste spenningsnivåene. Dette kan i seg selv bli en miljøutfordring, for det er her de store mengdene av SF6 finnes, med flere tonn per anlegg.
Hvor går grensa?
Både utbyggingen av kraftnettet og SF6-fri teknologi er motivert av å begrense klimaendringer og miljøbelastning. Det er derfor helt åpenbart at den nye bryterteknologien som utvikles bør være miljøvennlig. Likevel er det vanskelig å vite eksakt hvor grensa for hva som er miljøvennlig nok skal settes.
I SINTEF er vi opptatt av klima, miljø og forsyningssikkerhet. Vi jobber med å begrense og kontrollere SF6-utslipp fra dagens anlegg, samtidig som vi forsker sammen med industrien for å finne alternativer. Strengere regler kan i verste fall forsinke elektrifiseringen og overgangen vekk fra SF6 og fossil energi, men et bredt PFAS-forbud kan også tenkes å hindre andre miljøproblemer. Det er dermed vanskelig å vite hva som i sum vil gi et mest miljøvennlig resultat.
Miljødilemmaet må belyses
Er det smarteste å erstatte SF6 med de mer miljøvennlige gassene og teknologiene som er tilgjengelig for å få fortgang i elektrifiseringen? Eller vil et forbud mot alle gasser og materialer med fluorforbindelser være det beste, selv om det kan bremse elektrifiseringen?
Dilemmaet om hva som er rett vei til en mer miljøvennlig energiforsyning er vanskelig, og har godt av åpenhet og diskusjon mellom alle aktører i verdikjeden, også vanlige strømkunder. Vi som forskere mener derfor det er viktig å løfte opp problemstillingen, slik at beslutningen som tas i september er godt belyst og vel gjennomtenkt.
Frem til 25. september pågår det en åpen høringsperiode der industrien, organisasjoner og enkeltpersoner kan gi innspill og ytre sine meninger om forslaget om PFAS-restriksjoner. I en uttalelse i Nettavisen, oppfordrer Miljødirektoratet til å benytte høringsrunden for å gi innspill: «Vi har ingen intensjon om å begrense tilgang til utstyr som er nødvendig for det grønne skiftet. Men samtidig ønsker vi å fase ut PFAS der vi kan. Vi er imidlertid nødt til å få informasjon fra industrien.»
Vi stiller oss helt bak denne uttalelsen, og råder både industri, strømnettselskap, politikere og miljøorganisasjoner til å engasjere seg i debatten om PFASer slik at vi får fram alle sidene av saken.
Ingeniør: Tegn til feil på skroget på ubåten Titan
