Denne uken ble Bloomberg New Energy Outlook (NEO) lagt fram i Oslo. 65 analytikere, ledet av Seb Henbest, har regnet seg fram til at 71 prosent av verdens elektrisitet kan komme fra fornybare kilder i 2050. For Europa er tallet 92 prosent.
Men hvor skal resten av energien komme fra?
Til en viss grad er svaret gasskraft, men det er ikke nødvendigvis godt nytt for Norge og Equinor.
– Gass vil få en nisje som back-up-energi: Det må være tilgjengelig i noen få, men verdifulle, timer for å balansere systemet. Det er godt nytt om du eier et gasskraftverk, men ikke så godt nytt om du lever av å selge gassmolekyler, sier Seb Henbest til Teknisk Ukeblad.
Gass blir back-up
Bloomberg NEO spår at back-up-kraftverk på gass vil øke kapasiteten med 350 prosent. Likevel vil salget av gass bare øke med 0,6 prosent i året.
– Det er en risiko for gassprodusenter. Det er vekst, men ikke en enorm vekst. I alle fall ikke i forhold til hva som ble forespeilet: at man skulle skru av kullkraftverkene og erstatte dem med gass. Vi har ikke gjort det førstnevnte, og da rant tiden ut for det sistnevnte. I mellomtiden ble nye energiteknologier så billige at dette bildet ble svært usannsynlig, sier Henbest.
Han mener nemlig at det mest oppsiktsvekkende funnet er at sol- og vindenergi allerede er det billigste alternativet i to tredjedeler av verden.
– Det er et overraskende stort tall. Slik var det ikke for fem år siden, sier Henbest.
Sjansen for et langt og lykkelig liv for den som driver med gasskraft i Europa i fremtiden, virker svært usannsynlig.
Seb Henbest, leder for Bloomberg NEO
Risiko for gass
I mai advarte ingeniør og professor Brian Vad Mathiesen ved Aalborgs Universitet om at gass er neste på listen når Europa har fjernet kullet. «Man må forstå at naturgass er et fossilt brensel. Ordet «natur» endrer ikke på det», sa Mathiesen til TU.
Bloomberg-analytiker Henbest peker på det samme.
– Europa er ivrig etter å få en ren energisektor. Det skaper en stor risiko for gass. Gass konkurrerer med teknologier som var kostbare for fem år siden, men verden har endret seg raskt. Store selskaper må endre seg. Man kan ikke bruke gass og nå klimamålene samtidig. Til slutt må man gjøre noe annet, sier Henbest.
– Sjansen for et langt og lykkelig liv for den som driver med gasskraft i Europa i fremtiden, virker svært usannsynlig.
Han påpeker at situasjonen er en annen i USA og Midt-Østen, som har veldig billig gass.
– Men det hjelper ikke Norge.
Equinor: Vi er fleksible
Bloomberg NEO er ikke de eneste som analyserer fremtidens energimarkeder. Nylig la Equinor fram sine fremtidsscenarier. De viser også at gassforbruket i verden vil holde seg nokså flatt, og at bruken vil skifte fra energiproduksjon til andre bransjer, som petrokjemi.
Likevel er ikke Equinors sjeføkonom Eirik Wærness bekymret for fremtiden til selskapet:
– Det er ingen grunn til å være bekymret for Equinor, tror jeg. Vi har en enorm fleksibilitet i porteføljen og kan endre kurs ganske raskt hvis nødvendig. Olje og gass-prosjektene våre er veldig robuste for prisvariasjon, og tjener raskt inn investeringene, sier Wærness.
Han sier at utfordringen er å finne nye prosjekter som både har stort nok omfang og riktig kvalitet.
Vi kan endre kurs ganske raskt hvis nødvendig.
Eirik Wærness, sjeføkonom i Equinor
Negative strømpriser skaper problemer
Både i Equinors og Bloombergs scenario kommer halvparten av elektrisiteten i 2050 fra vind og sol alene. Det vil endre strømmarkedet dramatisk.
– Problemstillingen med negative priser blir mer akutt. Vi ser det allerede i Tyskland. Det må løses, ellers vil ingen investere nok i fornybar elektrisitet, sier Wærness.
Han frykter at det blir for få timer der andre kilder enn vind og sol setter prisen.
– Et gasskraftverk som skal produsere strøm bare noen få timer i døgnet, og med en veldig høy karbonpris... Det må reguleres kraftig hvis noen skal drive et slikt verk. Vi kan få til et regulert marked for dette, men det er krevende, sier Wærness.
