Mangelfull planlegging i kombinasjon med begrenset flygeerfaring, dårlig vær og svak ytelse på flyet, var de medvirkende årsakene til gyrokopterulykken lørdag 21. juli i år.
Flygeren omkom, mens en passasjer ble lettere skadet i ulykken som skjedde cirka 20 kilometer øst for Kilpisjärvi nordvest i Finland.
På grunn av bygeskyer (cumulonimbus, CB) i området ble det lokalt kraftige vindkast og turbulens.
– Dette påvirket trolig gyrokopteret uheldig, skriver Statens havarikommisjon for transport (SHT) som mener det er sannsynlig at gyrokopteret havarerte som følge av at farten avtok samtidig som det ble påvirket av vindkast, slik at fartøysjefen mistet retningskontrollen.
Prøvde neppe å lande
Flyturen skulle gå fra Gairasmoen nord for Lakselv til Steigen nord for Bodø tur/retur, med mellomlanding for drivstoff på Bardufoss.
Men planene ble gjort om på grunn av nye beregninger for drivstofforbruk og værforhold. I stedet ble det etterfylling i Kautokeino. Det var underveis herfra til Salangen at det gikk galt.
Passasjeren har fortalt Havarikommisjonen at det begynte å regne og at gyrokopteret ristet mer. Gyrokopteret traff trolig terrenget sideveis og beveget seg deretter sideveis ut fra platået og falt ned i en steinur.
Passasjeren fikk varslet om hva som hadde skjedd. Hovedredningssentralen (HRS) Nord-Norge koordinerte redningsoppdraget i samarbeid med finsk redningstjeneste og sendte to redningshelikoptre over grensa fra Norge.
– Havarikommisjonen kan ikke forklare hvorfor fartøysjefen valgte å fortsette flygingen, da de så nedbørsområdet foran seg. På dette tidspunktet burde
fartøysjefen ha returnert til Kautokeino eller funnet et egnet landingssted i flatt terreng, skriver SHT.
Rett etter ulykken ble det antatt at gyrokopteret havarerte under et landingsforsøk. Havarikommisjonen finner det imidlertid mer sannsynlig at gyrokopteret havarerte som følge av at farten avtok, samtidig som det ble påvirket av vindkast, slik at fartøysjefen følgelig mistet retningskontrollen.
– Et mikrolett gyrokopter har begrensede kraftressurser og er lite egnet for flyging i vind i fjellterreng, understreker SHT.
- Meløy i august: To personer omkom i mikrofly-ulykke i Nordland
Begrenset erfaring
Det ble ikke levert inn noen reiseplan for turen, ei heller planlagt for fjellpassering, ifølge rapporten.
Flygeren begynte å fly gyrokopter i 2011 og hadde loggført totalt 65 flytimer. Men etter at han fikk utstedt flygebevis for mikrolett gyrokopter sent i 2015 var det loggført kun 45 minutter i 2016, ni timer i 2017 og 50 minutter i 2018.
Gyrokopteret ble totalhavarert i ulykken. Luftfartøyet, registrert LN-YUR, var et ikke-sertifisert mikrolett gyrokopter (249 kg tomvekt) av typen MTO SPORT fra tyske Auto Gyro. Det hadde en tobladet rotor og en bakmontert 100 hk bensinmotor med skyvepropell. Det var bygget i 2007 og hadde akkumulert 846,5 flytimer.
Ifølge SHT er det ingenting som tyder på at ulykken ble forårsaket av teknisk feil på luftfartøyet.
I motsetning til ordinære helikoptre drives ikke rotoren på et gyrokopter av en motor under flyging. Før avgang kjøres rotoren opp til et turtall på cirka 200 omdreininger per minutt (rpm), men så snart gyrokopteret begynner å bevege seg forover, drives rotoren av luftstrømmen som går opp gjennom rotoren. Dette kan sammenlignes med en vindmølle som drives av vinden, eventuelt et konvensjonelt helikopter som autoroterer etter at det har mistet motorkraft.
Siden hovedrotoren ikke drives av en motor, trengs heller ikke halerotor for å kompensere mot vridningskreftene fra rotoren. Retningskontrollen opprettholdes derfor med haleflater og et sideror som på et ordinært
fly. Sideroret kontrolleres ved hjelp av pedaler.
- Lions Air-ulykken: Feil på én sensor i Boeing 737 Max kan utløse et skred av problemer
Ny ulykke måneden etter
Måneden etter skjedde en ny mikroflyulykke i fjellterreng i Gildeskål kommune, med to omkomne. Denne ulykken undersøkes fortsatt av SHT.
Etter dette innførte Norges Luftsportforbund (NLF) som strakstiltak å suspendere med øyeblikkelig virkning norske mikroflybevis inntil innehaver hadde gjennomgått en sikkerhetspakke i regi av egen klubbs operative ledelse og etter forbundets retningslinjer.
SHT gir NLF får ros for å vise handlekraft etter de to fatale ulykkene, og påpeker at det er avgjørende med et kollektivt sikkerhetsløft i mikroflymiljøet for å redusere risikoen for at tilsvarende ulykker skjer igjen.
Statens havarikommisjon for transport (SHT) valgte å undersøke ulykken ettersom den finske havarikommisjonen ikke undersøke mikroflyulykker. SHT fremmer ingen sikkerhetstilrådinger, men forutsetter at NLF bruker hendelsesforløpet og problemstillingene i videre flytryggingsarbeid.
- Flysikkerhet: Norwegian sjekker fly etter ulykke i USA
