- Av Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge
Siste nummer av Teknisk Ukeblad bringer en sak om nødnettet hvor Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) uttaler at de er lei av undertegnedes kritikk.
Når man forvalter et stort offentlig prosjekt med en ramme på 6 mrd. må man finne seg i å bli kritisert når det ikke fungerer som det skal.
Men kritikk er tydeligvis ikke det TU og DNK setter pris på. Hadde direktoratet vært litt mer ydmyke overfor brukerne ville situasjonen trolig vært annerledes i dag.
TU dokumenterer at DNK prøver å stoppe undertegnedes kritikk med alle midler. Å gå på leverandører i et offentlig prosjekt for igjen å få dem til å stoppe kritikk, er på generelt grunnlag uhørt og en offentlig embedsmann lite verdig.
Men TU synes i sin leder oppsiktsvekkende nok at det mest brysomme er undertegnedes kritikk av nødnettet og at vi kritiserer kolleger i bransjen. Vi har ikke kritisert kolleger i bransjen, men et viktig offentlig prosjekt som ikke fungerer, slik høringsbrevet til Gjørvkommisjonen ber om.
DNK bruker kjente hersketeknikker som å hevde at undertegnedes argumentasjon er full av feil. Slåss man med feieren risikerer man å bli svart. Teknologidiskusjoner er alltid kompliserte og nyanser kan tolkes og oppfattes ulikt.
Men når DNK påstår at nødnettet kunne vært ferdig for flere år siden om det ikke hadde vært for undertegnedes kritikk, så tillegger han nok dessverre IKT-Norges lobbykraft altfor stor betydning. Det er ganske oppsiktsvekkende at en direktør i et direktorat skylder på en interesseorganisasjon fordi hans eget prosjekt er flere år forsinket.
DNK har fått planlegge og bygge sitt nødnett uten kritikk fra oss fra 2004 til 2012. Det er ikke først og fremst IKT-Norge som har klaget på nødnettet, men Riksrevisjonen og brukerne. Men det er selvsagt greit å ha noen å skylde på.
Vi har blitt direkte oppfordret av politiske miljøer, som DNK må forholde seg til, til å skrive en høringsuttalelse i etterkant av Gjørv-kommisjonens rapport om 22.7. I uttalelsen mener vi å kunne argumentere for og dokumentere at alt ikke er som det burde med nødnettet og at det er gjort oppsiktsvekkende valg. Vi reiser spørsmål om de vedtak Stortinget gjorde har blitt fulgt.
Hvorfor Norge som første land i verden har valgt Teds-standarden, og om det er heldig at en leverandør har monopol i Norge. Og nå bør det selvsagt stilles spørsmål ved om en langt lavere dekning utover i landet er forenlig med Stortingets vedtak om en dekning på minimum 79 prosent.
Når dekningen blir langt lavere, hva vil det ha å si for den nasjonale kriseberedskapen, og ikke minst for prisen på utbyggingen? Eller den prisen DNK må betale for å ha manøvrert seg i en posisjon hvor de bare har hatt en leverandør å spille på.
IKT-Norges høringssvar kan leses på vår hjemmeside www.ikt-norge.no. Så får leserne vurdere selv om det er riktig å kritisere nødnettet.
Les også: Nødnettet gransket seg selv
