Marin bioteknologi kan bli Norges neste innovative næringsklynge. Flere store norske aktører har for lengst kastet seg inn i det raskt voksende markedet for fiskefett. Etterspørselen har aldri vært større. I fjor gikk det med flere omega-3 kapsler enn skjeer med tran i Norge, og bransjen venter en årlig vekst på 20 prosent i årene fremover.
Den fjerde store bølgen
– Det globale omega-3-markedet er stort og raskt voksende. Vi har ennå ikke sett det fulle potensialet, og er nok fortsatt kun i bransjens spede begynnelse, sier adm. direktør i bioteknologiselskapet Natural, Jostein Dalland. Han mener at marin bioteknologi vil bli det neste store:
– Først kom fiske, deretter kom oljen, som ble etterfulgt av oppdrett. Nå kommer den biomarine næringen basert på avansert marin bioteknologi som den fjerde store bølgen for Norge.
Teknologitung næring
Dalland mener at Norge på dette området har flere fordeler basert på naturgitte fortrinn og en teknologisk tilnærming.
– Vi har i mange år drevet med fiskeolje og fiskeoljeraffinering. Det er det ingen andre land som har drevet med så lenge. Nøkkelen til verdiskapingen ligger i bruk av marin bioteknologi og utvikling av avansert teknologi. Her har vi høy kompetanse, noe prosessindustrien og de norske utdanningsinstitusjonene har mye av æren for, sier Dalland.
Natural har blitt kjøpt opp av Røkkes Aker og vil snart bli en del av bioteknologiselskapet Aker BioMarine.
– Vi ser nå at flere store aktører satser stort på bioteknologi og omega-3. Foruten Aker er Orkla i ferd med å bevege seg og vi har Austevold Seafoods, sier Dalland.
Austevold Seafoods kjøpte i januar Epax i Ålesund, som er en av de største produsentene av høykonsentrert omega-3 basert på fiskeolje.
Voldsom vekst
Til nå har den norske legemiddelprodusenten Pronova Biocare vært best i klassen med sin patenterte hjertemedisin Omacor. Det er det første omega-3 produktet som er blitt godkjent som legemiddel. Det var Hydros forskningsavdeling i Porsgrunn som begynte å utvikle Omacor i 1984. I 1992 ble selskapet Pronova Biocare etablert. Det store gjennombruddet for legemiddelet kom i 1999.
– Da ble resultatene i den store italienske undersøkelsen GISSI publisert. De viste at Omacor har en betydelig positiv effekt på pasienter som har hatt hjerteinfarkt for første gang, forteller utviklingssjef ved Pronova Biocare, Olav Thorstad.
Siden den gang har det gått slag i slag. Mer enn 300 000 pasienter i 40 land benytter legemiddelet. Om lag 99 prosent av produksjonen eksporteres ut av Norge, og veksten er formidabel.
– Fra i fjor til i år vil vi øke kapasiteten med 50 prosent. Vi produserer det vi klarer, forteller produksjonsdirektør ved Pronova Biocare, Trygve Christophersen.
Satser ute
I 2004/2005 solgte Hydro Pronova Biocare til Johan Andresens Ferd Private Equity. Siden den gang er det blitt investert for over 600 millioner kroner i produksjonsanlegget i Sandefjord. Det planlegges nå ekspansjon ute.
– Vi er nå i ferd med å etablere en produksjon ute i Europa. Vi har ennå ikke bestemt hvor, men det er en voldsom vekst i markedet, sier Christophersen.
Pronova Biocare har utviklet en egen teknologi for å rense fiskeoljer for miljøgifter. Teknologien er for lengt patentert.
Prisstigning
Fisken som er base for legemiddelet, kommer fra Peru, hvor også oljen produseres. Den fraktes til Sandefjord. Der videreforedles den til oljen som brukes i Omacor, før den sendes videre til ulike produksjonssteder for legemiddelet. Nå merker Pronova Biocare at konkurransen om råoljen har blitt hardere.
– Det er knapphet i markedet, og det merkes på prisen, sier Thorstad.
– Det siste året har prisen på fiskemel gått voldsomt opp, og det samme gjelder fiskeolje, som er et biprodukt av fiskemel, bekrefter analytiker i Kotali Analyse, Gunn Strandheim. Hun føyer til:
– Omega-3 er i vinden, og dette er et produkt som du får godt betalt for.
--------------------------------------
Kappløp om krill
Milliardmarkedet for omega-3 har vekket interessen for minireken: Krill. Røkke er allerede på plass i Antarktis.
– Saga Sea er der nede nå og fisker som bare det. Vi har tatt i bruk en fangsteknologi som får krillen uskadd og levende opp i båten. På den måten klarer vi å bevare kvaliteten, forteller marinbiolog Snorre Tilseth, som er Aker Seafoods spesialist på krill.
I 2010 vil Aker BioMarines ha et nytt, avansert krillfartøy til 170 millioner dollar klart til produksjon. Fra da av regner Aker BioMarines med å kunne fiske og foredle opp mot 200 000 tonn. Forretningsideen er å fiske krill og omdanne minireken til verdifull fiskeolje, som er fri for forurensning og full av omega-3.
Får snart konkurranse
Så langt har Aker Biomarine ingen norske konkurrenter i Antarktis. Norske selskaper som vil fiske i området må få tillatelse fra Fiskeridirektoratet, som så langt har utstedt to lisenser. En på 100 000 tonn til Røkke og en tilsvarende til Ervik Marine Services:
– Vi regner med å være på plass i Sørishavet neste år på disse tider, sier Jørgen Ervik, daglig leder i Ervik Marine Services, som nå arbeider med å bygge om et eksisterende skip.
– Krill er verdens mest uutnyttede ressurs og et særdeles interessant produkt.
Seks milliarder
Det er analytikerne enige i. Selskapet Aker Biomarine, som skal drive både fangst og foredling, blir av enkelte analytikere verdsett til seks milliarder kroner.
– Krill er utrolig spennende. Det er ikke ofte man finner så store ressurser som ikke er utnyttet kommersielt, sier fiskerianalytiker i DnB Nor Markets, Klaus Haltebrekke. Han mener det er vanskelig å fastsette den fremtidige prisen på krillolje.
– I dag tas det ut lite krill, derfor er det vanskelig å si hva den virkelige prisen på produktet vil bli.
– Uhyre interessant
Både helsekost, mat, kosmetikk og medisiner regnes som potensielle markeder for krillolje, i tillegg til spesialfôr for fiskeoppdrett.
– Krill er en god og naturlig kilde for omega-3 og har en uhyre interessant sammensetning. Den er rik på fosfolipider som er bundet til omega-3. Fosfolipider er byggesteiner i cellemembran. De øker oljens opptaksevne i kroppen, noe som også betyr at den er mer effektiv enn andre marine oljer, forklarer marinbiolog Snorre Tilseth.
I tillegg til omega-3 inneholder krillen astaxanthin, som er en av de kraftigste betennelsesdempende antioksidantene som finnes i naturen.
– I dag brukes astaxanthin blant annet i oppdrettsnæringen for å gjøre laksekjøttet rødt og fint. Men markedet kan være mye større. Antioksidanter er i skuddet, sier marinbiologen. Han mener at i første omgang har krilloljen et betydelig potensial på helsekostmarkedet, etter hvert vil det farmasøytiske markedet bli viktigere.
Millioner av tonn
Den antarktiske krillen er en nøkkelart i økosystemet i Sørishavet. Alt fiske i Antarktis reguleres i dag av den internasjonale kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis CCMLAR.
– Kun et lite område i Antarktis er åpnet for fiske. Totalt kan maksimalt fire millioner tonn taes ut i dag, forteller Svein Iversen, som er forsker ved Havforskingsinstituttet og norsk representant i CCMLAR. Han tror at fiskeområdet kan bli utvidet.
Biomassen i hele området er anslått å være mellom 100 og 800 millioner tonn. Her hersker det fortsatt stor usikkerhet, og kritikere har hevdet at krillen kan stå i fare for å bli utryddet. Det er ikke Iversen enig i:
– Det er ingen fare for tømming. CCMLAR er en føre var organisasjon, som setter livet i havet foran kommersielle interesser, sier forskeren, som også merker den økte interessen.
– Siden CCMLAR ikke deler ut kvoter til det enkelte land, er det viktig å komme i posisjon tidlig, mener Iversen. Her står mange norske aktører i kø. Det gjelder å komme først til mølla.
------------------------------------------
Omega-3 på mattoppen
Omega-3 vil bli det heteste tilsetningsstoffet i mat i 2007, tror USA Today. I Norge kaster flere norske matprodusenter seg på den nye mattrenden.
Omega-3 fettsyrer benyttes mer og mer som tilsetning i matvarer. For to år siden var det omega-3 i totalt 120 produkter. I 2006 var det ifølge USA Today 250.
Positive helseeffekter
– Vi merker nå en kjempeinteresse fra Europa. De store matvareprodusentene er veldig interessert i å få utviklet mest mulig stabile oljer for bruk i matvarer, sier forskningssjef ved Sintef Fiskeri og havbruk AS, Marit Aursand. Sintef Fiskeri og havbruk har et større forskningsprosjekt gående, som fokuserer produksjonen av ultra stabile marine oljer til bruk i matvarer.
– Det har kommet mye forskning som viser de positive helseeffektene ved marine oljer. Jeg tror det vil bli mer og mer vanlig å tilsette dem til matvarer.
Norsk skepsis
Å tilsette matvarer vitaminer er ikke noe nytt i verdenssammenheng , men her i Norge har myndighetene vært skeptisk til vitamintilsatt mat, såkalt functional food.
– Å tilsette omega-3 i form av fiskeolje i matvarer har derimot ikke de samme begrensningene. Det blir ikke sett som en beriking på samme måte, opplyser rådgiver i Mattilsynet, Svanhild Vaskinn. Derfor har det i lengre tid vært produkter tilsatt fiskeoljer på markedet. Og flere vil det bli.
Fokus på helse
– Større fokus på helse og velvære er en voksende trend blant norske menn og kvinner, sier Anders Ström, divisjonsdirektør helse i Midelfart Sonesson AS, som er en stor aktør på helsekost i Norge. Strøm tror markedet for berikede produkter har et stort potensial også i Norge.
– Hvilke produkter mener dere har størst potensial?
– Ser vi til utlandet, ha vitamintilsatt juice, vann og meieriprodukter slått best an.
Melk med fiskeolje?
Og snart kan du kanskje få kjøpt meieriprodukter med fiskefett. Tine vurderer i hvert fall å tilsette omega-3 til sine produkter. Det bekrefter fagsjef for ernæring, Lise Foss Andersen.
– Omega-3 er veldig spennende. Det er mange som får i seg litt for lite, sier Foss Andersen. Hun vil ikke vil kommentere Tines planer nærmere.
Smaks- og luktfri
Borregaard er allerede på god vei inn på functional food-markedet. I fjor inngikk selskapet og Fjordlaks en langsiktig strategisk samarbeidsavtale for omega-3-oljer.
Sjømatselskapet leverer fiskeoljer som deretter raffineres og markedsføres av Borregaard-selskapet Denomega Nutritional Oils. I første omgang skal de smaks- og luktfrie omega-3-produktene selges til de globale functional foods-markedene.
– En rekke produkter er allerede på markedet. I USA samarbeider vi med flere produsenter som leverer ost, melk og yoghurt med våre omega-3-produkter. Nå utvides det til blant annet appelsinjuice. Tilbakemeldingene er gode, sier Dag Arthur Aasbø direktør for informasjon og samfunnskontakt i Borregaard.
– Ikke et moteblaff
Selskapet forventer at innen utgangen av 2007 skal over hundre produkter inneholde Denomega. Nå planlegger Borregaard å bygge et nytt oljeraffineri på Fjordlaks’ tomt i Ålesund.
– Vi har midlertidig økt produksjonskapasiteten i Sarpsborg. Globalt er dette et veldig stort og voksende marked. Dette er ikke et moteblaff, mener Aasbø.
