- Av Knut Jonny Johansen, administrerende direktør i Faveo Prosjektledelse
OL er en milepæl som vil heve kvaliteten på byutviklingen i Oslo. Vi kan sette standarden for byggene og for prosjektgjennomføring av komplekse prosjekter, og vi kan sikre helhetlig infrastruktur for de områdene som utvikles. OL vil være en sjelden anledning for norsk byggenæring til å vise seg frem internasjonalt med spennende prosjekter og prosjektgjennomføring i verdensklasse.
Innlegg i media den siste tiden har vært preget av politisk posisjonering, og for eller i mot et mulig OL-prosjekt for Norge.
Som en aktør innen prosjektledelse i offentlig bygg- og anleggsvirksomhet, ønsker vi å fokusere på hva god prosjektgjennomføring og usikkerhetsstyring kan gjøre for Oslo, Norge, og byggenæringen.
Les også: Se den olympiske byggeplassen
løft for infrastruktur
I tillegg til idrettsgleden, vil et OL for Oslos del kunne bety et vesentlig løft for infrastruktur og byutvikling.
Både Fornebubanen, annen oppgradering av skinnegående trafikk og utvikling av nye boligområder, vil kunne fremskyndes og gjennomføres i tiden frem mot OL i 2022. Dette vil bety en vesentlig kvalitetsforbedring av kollektivtilbud for Oslos økende befolkning. Det vil også medføre kortere køer på veiene inn til byen, og bidra til økt livskvalitet for alle som bor i, eller besøker, Oslo. Dette blir etterlengtede forbedringer vi Osloborgere vil sitte igjen med etter 2022, i tillegg til alle idrettsrelaterte arenaer og anlegg.
Vi så det samme etter OL i Oslo i 1952, om enn i mindre skala. Studentbyen på Sogn er et godt eksempel, bygget som deltakerlandsby for OL-deltakerne og omgjort til studenthybler umiddelbart etterpå. Hyblene har blitt oppgradert flere ganger. De er fremdeles i bruk, og er attraktive blant dagens studenter. Jordal Amfi har siden OL i 1952 vært Oslos storstue for ishockey.
Varig byutvikling
OL motstanderne hevder at vi heller bør bruke pengene på utvikling av byen og idrettsanleggene uten å arrangere OL. Tror vi at bevilgende myndigheter vil prioritere hovedstadens behov for byutvikling i et slikt omfang – på én gang?
Vi tror at prosjektledelse i verdensklasse, slik Norge evner når vi er på vårt beste, vil utnytte OL i Oslo i 2022 til å skape varig byutvikling og forbedret infrastruktur til glede for Oslos befolkning. I tillegg vil vi sitte igjen med en rekke topp moderne idrettsanlegg.
Norge har profesjonelle miljøer innen prosjektledelse som er modne for «oppdrag i verdensklasse». Få land gjør så mye av sin verdiskaping i prosjektrettet virksomhet som Norge gjør. Vi er et land som er vant til å tenke prosjekt. Olje- og gassektoren har ledet an utviklingen av denne arbeidsformen de siste tiårene. Vi har også god erfaring med å gjennomføre store og komplekse prosjekter på land. De blir vellykkede fordi vi har tilstrekkelig respekt for oppgaven – og fordi vi organiserer oss for det. Eksempler på slike prosjekter er blant annet St. Olavs Hospital i Trondheim, Gardermoen, A-hus og nå sist utbygging av Kuben Yrkesarena på Økern (Norges største yrkesskole). Kuben ble ferdigstilt av Undervisningsbygg til i underkant av 500 millioner under budsjett. Vi skal heller ikke glemme forrige OL på Lillehammer i 1994.
Grand Prix som eksempel
Vi som lever av å styre store komplekse prosjekter mener derfor Norge har både kompetansen og muligheten til å gjennomføre et OL innenfor de økonomiske rammene som blir gitt. Dette forutsetter «riktige» rammer og reelle estimater, satt etter grundige usikkerhetsanalyser og klare prioriteringer. Til slutt kommer selvfølgelig profesjonell prosjektstyring og gjennomføring.
Prosjekter som har gått over budsjett har gjerne blitt utsatt for endringer i rammebetingelsene eller innhold underveis. Eksempler på dette er Norges Bank og Rikshospitalet. Skal vi arrangere et OL vil tidsrammen for arrangementet naturlig nok ligge fast. Dermed er det kostnadsramme og/eller kvalitet som må reduseres hvis det for eksempel oppstår uventede kostnadstillegg underveis. Den beste måten å hindre at dette oppstår, er med god planlegging og kostnadsstyring fra start av.
Et eksempel på dette er Melodi Grand prix (MGP) i Norge i 2010, som klarte å gjennomføre prosjektet langt rimeligere enn hva for eksempel Russland gjorde året før. Med et OL i Oslo vil vi kunne gå foran og vise at det er mulig å gjennomføre et mer nøkternt OL enn de som nå er planlagt i Sotsji og Pyeong Chang.
Byggenæringen på kartet
Vi tror et OL i Oslo vil kunne bidra positivt til å videreutvikle norsk bygg- og anleggsnæring. Det skjer mye spennende i næringen for tiden, blant annet er det et økende fokus på bærekraftige løsninger. Miljøsertifisering og energipositive bygninger som Powerhouse, er eksempler på gode initiativ. Fokus på bransjestrategier i regi av BYGG21 er et annet eksempel.
.png){kind=logo}
Med et OL vil norsk byggenæring settes på kartet, og vi kan vise frem for verden at vi kan planlegge og gjennomføre spennende prosjekter uten at budsjettene sprekker.
Les også:
