Anne-Grete Elllingsen var tidligere direktør i GCE Node – en næringsklynge på Sørlandet med status som et «Global Centre of Expertise». 1. september sluttet hun og jobber nå som prosjektleder i Norwegian Research Centre (NORCE) for å legge til rette for at norske bedrifter kan få mest mulig ut av de milliardene som EU vedtar i Horizon Europe og Digital Europe som erstatter Horizon 2020 i 2021.
– Jeg har vært på mange møter i Brussel og der etterlyses det et større engasjement både fra Norges regjering og norsk næringsliv når det gjelder tilslutning til spesielt Digital Europe- programmet. Hele poenget er at dette ikke er et forskningsbasert program, men et program som skal bidra til implementering av digitale verktøy i spesielt offentlig sektor og små og mellomstore bedrifter(SMB), sier Ellingsen til Teknisk Ukeblad.
2140 arrangementer: Har Arendalsuka nådd toppen?
Nådde ikke fram
Bak hennes utspill ligger også EUs egen evaluering av Horizon 2020-programmet. Konklusjonen var at dette programmet ikke nådde fram til SMB-bedriftene som utgjør den desidert største delen av industrien både i Norge og Europa.
– Horizon 2020 har hatt en stor positiv betydning for norske forskere og mange større bedrifter. Norsk forskning har gjennom tøff konkurranse med andre land klart å ta ut 2,2 prosent av rammen i 2020-programmet, mens målet var 2 prosent, sier Ellingsen.
Fra 2020 overtar Horizon Europe-programmet som skal gå fram til 2027. Her har Norge sagt at de vil delta.
Samtidig oppretter EU et nytt program, Digital Europe (DEP). Mens Horizon Europe vil tildele midler til prosjekter innen forskning og innovasjon, vil digitalisering av næringer ligge i DEP. Rammebudsjettet for tildelinger fra DEP er foreslått til nær 95 milliarder kroner som er fordelt på områdene digital transformasjon, kunstig intelligens, tungregning, datasikkerhet/tillit og avansert digital kompetanse. Den økonomiske rammen for begge programmene er ennå ikke endelig vedtatt i EU.
Superdatamaskin
I begrunnelsen fra Kunnskapsdepartementet heter det bl.a. at slike maskiner er nødvendig for å utvikle prognoser for klimautviklingen. Like viktig er sikkerhetsaspektet – en slik maskin kan brukes til å utvikle krypteringsteknologier, samt oppdage og håndtere et cyberangrep
I april kunngjorde kunnskapsministeren at Norge skal bidra med 40 millioner kroner i dette spleiselaget – til en maskin som nå bygges i Finland. I tillegg skal det bygges sju tilsvarende supercomputere i andre land. Norge får også tilgang til disse. Hvert deltakerland skal opprette et eller flere kompetansesenter som skal bistå brukerne.
Ansvaret for anskaffelse, drift og utvikling av den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og datalagring er gitt til selskapet Uninett Sigma2 som har hovedkontor i Trondheim. De har også fått ansvaret for å koordinere tilgangen til EUs supermaskiner. Det ligger i premissene fra EU at det også skal etableres et kompetansesenter som kan bistå bedrifter og offentlig sektor som ønsker å bruke regnemaskinene til å prosessere data.
Norge satser tungt på å få være med i EUs nye forsvarsprogram
For komplisert
Anne-Grete Ellingsen er prosjektleder for Digital Innovation Hub (DIH) Ocean Technology, et senter som foreløpig administreres av Norce.
– En evaluering viser at disse sentrene har et stort underskudd av bedrifter fra SMB-området. Altfor få bedrifter søker om støtte til forskning og utvikling fordi de mener søknadsprosessen er for komplisert. Mens forskere kan ligge langt framme på AI-kompetanse, er mange bedrifter mest opptatt av økonomi og om de har råd til f.eks. å investere i en robot, sier Ellingsen.
Hun mener Digital Europe-programmet kan redusere denne avstanden mellom forskere og mindre industribedrifter.
– Norge har sagt at de skal være med, men ennå ikke bestemt seg for hvilke områder man vil delta i bortsett fra superdatamaskinen, sier Ellingsen.
Må tenke regionalt
Hun mener bedriftene har ulike behov og at det derfor er helt avgjørende at Uninett Sigma2 som skal drifte superdatamaskinen, jobber godt ut mot bedriftene.
Altfor få bedrifter søker om støtte til forskning og utvikling fordi de mener søknadsprosessen er for komplisert.
Anne-Grete Ellingsen, prosjektleder
– For at bedriftene skal få nytte av disse investeringene må man etter mitt skjønn tenke regionalt. Nettverket må ikke bare ligge rundt Norce og Sintef, men utover hele landet. Vi har etterlyst slike muligheter lenge fordi vi har sett at de store bedriftene kan kjøpe seg slike tjenester, mens de mindre trenger bistand for å drive med algoritmeutvikling, prosessering, lagring og sikkerhet, sier Ellingsen.
På spørsmål om Norge vil slutte seg til alle områdene i Digital Europe svarer statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende:
– Det pågår en prosess med å vurdere hvilke EU-programmer Norge skal slutte seg til i neste programperiode (2021-2027), blant annet om Norge skal delta helt eller delvis i Digital Europe. Regjeringen kommer til å ta stilling til hvilke EU-programmer Norge skal delta i tidligst første halvår 2020.
Chaffey sier til TU at Digital Innovation Hubs er tiltenkt en rolle i å tilby tjenester til små- og mellomstore bedrifter og offentlige myndigheter.
– Det er imidlertid for tidlig å svare detaljert på hvordan dette vil bli gjennomført. DEP er ikke endelig vedtatt i EU og det konkrete innholdet i de foreslåtte delene i DEP er fortsatt under utredning i EU.
Første «helnorske» satellitter på vei
