![Snøskredtårn ved Tyin, sett fra fv. 53. Bildet ble tatt under prøveprosjektet som ble gjennomført i 2010 - 2012. <i>Foto: Wyssen Norge AS</i>](https://images.gfx.no/290x/1871/1871822/Vedlegg%25203%2520Tyin%2520-%2520Kopi.jpg)
![Foto av snøskredtårn på Zermatt i Sveits. <i>Foto: Wyssen Norge AS</i>](https://images.gfx.no/290x/1871/1871821/Vedlegg%25202%2520Zermatt%2520-%2520Kopi.jpg)
Statens vegvesen har engasjert Wyssen Norge AS, som skal montere 13 master i området ved Stølsnøse på Opplands side av fylkesgrensa. Arbeidet starter med å støpe fundament til mastene i sommer og montering av selve tårnene i høst. Tårnene skal brukes til å utløse kontrollerte snøskred ved hjelp av sprengstoff mens vegen er stengt for trafikk.
Dette er første gang forebyggende snøskredutløsning tas i bruk som permanent sikringsmetode på en veg i Norge.
Mye brukt i Alpene
Firmaet som skal montere snøskred-tårnene på Filefjell er datterselskap av et sveitsisk firma som har bred erfaring med å drive denne formen for snøskredkontroll i Sveits og Østerrike. Vegvesenet har også hatt et prøveprosjekt for å teste metoden under norske forhold.
- Systemet fungerer slik at snøfonner som etter hvert kan løsne og bli til skred blir satt i bevegelse på et planlagt tidspunkt, sier byggeleder Edvin Rye i Statens vegvesen. – Dermed reduseres faren for ukontrollerte snøskred. Tårnene skal være på plass og klare til bruk fra 1. desember i år. Vi håper at dette forebyggende tiltaket vil øke trafikksikkerheten og forutsigbarheten for trafikantene som bruker fv. 53 om vinteren.
Fjernstyrt system
- I Sveits og Østerrike er ca. 300 slike snøskredtårn i drift for å sikre veger, jernbane, bebyggelse og skianlegg, sier daglig leder Stian Langeland i Wyssen Norge AS. – Hvert tårn inneholder 12 sprengladninger. Når forholdene tilsier at dette er nødvendig, slippes en av ladningene ned og utløses i lufta like over snøen. Sprengladningen skaper en trykkbølge som setter snømassene i bevegelse. Ladningen blir utløst ved hjelp av kodete signaler og kan dermed fjernstyres.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Hvert enkelt tårn overvåkes kontinuerlig via systemet og er selvforsynt med strøm gjennom solcellepanel og vindgenerator. Dermed blir det ikke nødvendig å legge kabler i naturen inn til skredtårnene. Tårnene befinner seg i sidebratt terreng høyt over selve fylkesvegen og en del av arbeidet med å etablere mastene vil bli utført med helikopter. Det samme gjelder arbeidet med å fjerne eller fylle på sprengstoff på tårnene.
- Det er strenge sikkerhetsrutiner for håndteringen av sprengstoffet og utløsningen av ladningene, sier Stian Langeland. - Overvåking av området sikrer at ikke mennesker eller dyr kommer til skade når skredene utløses.