Til informasjon er oversendt en liten bok med et tungt innhold: «Etikk og veitrafikk». Boken tar utgangspunkt i en etablert etisk standard innen samfunnet vårt og måler den etiske atferd til ulike aktører som har et medansvar for sikkerheten innen veitrafikk. Det er mange problemstillinger som tas opp i boken. Jeg skal derfor kun nevne to her.
1. Flere tunge uavhengige instanser viser at på de samme veiene vil en liten reduksjon av farten føre til en betydelig reduksjon av antall drepte. Sammenhengen indikerer at ca. 10 prosent reduksjon av farten omtrent kan halvere antall drepte.
2. Alle i et fritt demokrati ønsker frihet til selvutfoldelse, til talefrihet, til meningsfrihet, til bevegelsesfrihet for selv å bestemme hvor og når man skal reise. Det er også mange som ønsker frihet til fart, moro og kjøreglede med sin bil eller motorsykkel. Alle ønsker også frihet fra sult, fra krig og fra nød. Her gjelder også frihet fra ulykker, død og lemlestelse. Ved nærmere ettertanke vil man oppdage at det ikke er mulig å ha begge friheter på samme tid på de samme veiene. Dersom det på veien er frihet til fart, moro og kjøreglede, vil det ikke kunne være frihet fra ulykker, død og lemlestelse. I Norge er det valgt å ha frihet til på veiene med en begrenset kontroll og milde reaksjoner, da følger død og lemlestelse med. Når vil våre ledere velge frihet fra på veien?
Slik kunne jeg fortsette, men kanskje er det like effektivt at statsråden leser boken selv. Det interessante er at ved å ta en etisk vinkling, oppdages lettere forbedringspotensialene og hvordan disse kunne effektueres dersom vi vil.
Flere analyser viser hvordan antall drepte og hardt skadde kunne halveres fra dagens nivå til ca. 600 pr. år. Ingen av disse analyser inkluderer den lille reduksjonen i fart som kunne halvere antallet av de drepte. Dette innebærer at om vi vil, kan vi i kommende tiårs planperiode benytte halveringsstrategien i forslaget til NTP som bringer antall drepte og hardt skadde ned til ca. 600.
Utover dette kunne vi så redusere hastighetene noe og halvere dette tallet igjen til ca. 300. pr. år. Dette ville da kunne bli «Sikkerhets10-året» som flyttet skalaen for trafikksikkerhet. Det ville koste noe lengre reisetid for næringsliv og alle oss andre, samtidig som friheten til fart og kjøreglede for de fartsglade måtte fjernes ved at fartsgrensene overholdes.
Dette ville imidlertid gi oss i vesentlig større grad frihet fra ulykker, død og lemlestelse på veiene.
Parallelt med dette kunne vi så i samme tiårsperiode bruke noe av vår oljeformue og investere i et bedre veisystem med solide midtrekkverk og myk kantbeskyttelse, slik at farten der kunne økes, uten at det ga flere ulykker.
Per A Løken, SikkerTrafikk.no
