I ti år har en gjeng tidligere Braathens-ansatte jobbet for å forhindre at flyselskapets siste gjenværende DC-6B lider samme skjebne som de andre og blir hugget opp.
Det har de lykkes med. Dersom alt går etter planen, går det 63 år gamle flyets siste tur fra Anchorage til Stavanger i løpet av juli.
– Dette blir et fantastisk tilskudd til museet vårt, ikke minst for oss som liker kommersielle fly bedre enn militære, sier Helge Nyhus i stiftelsen Flyhistorisk museum Sola.
Det første
I årene mellom 1962 og 1973 opererte Braathens SAFE totalt syv Douglas DC-6B Cloudmaster.
Siden 2009 har ei interessegruppe hatt som mål å få en av dem tilbake til Sømmevågen. For det begynte å haste: Seks av de sju er for lengst hugget opp, og en slik skjebne truet også det siste flyet ettersom luftdyktighetsbeviset går ut i august.
– Etter en lang karriere brukes flyet nå som fraktmaskin i Alaska, forteller Nyhus som selv har vært i Anchorage tre ganger og sett og fotografert flyet.
Dette er ikke en hvilken som helst DC-6B, det er faktisk det første av flyene Braathens SAFE anskaffet og som fløy med registreringa LN-SUB.
Kjos kan hente 80-tallets framtidsfly
Braathens-utstilling inne i flyet
Flymuseet består av en stiftelse og en venneforening, mens selve driften av museet utføres av Jærmuseet som også går inn som juridisk eier av flyet.
Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart finansierer kjøpet og noe av vedlikeholdsutgiftene, mens resten blir samlet inn ved kronerulling.
Prisen for flyet er 350.000 dollar levert til Sola. Etter mottakelsen skal det først tømmes for olje og drivstoff, mens det skal fundamenteres der flyet skal stå, samt lage forankringer så det ikke triller i sjøen. Så skal det installeres strøm og ventilasjon i flyet.
Planen er å innrede flyet innvendig med en utstilling som forteller historien til Braathens SAFE. Den tekniske hovedbasen på Sola var en hjørnestensbedrift og det er mange tidligere teknikere og personell som er aktive på flymuseet.
Målet er å kunne ta imot de første besøkende i løpet av våren 2020. På denne tida skal flyet være lakkert i Braathens-fargeskjemaet det hadde da det ble satt i drift for 57 år siden. Da vil dette supplere to andre utstilte fly som formidler Braathens-historie: En de Havilland DH 114 Heron og en Fokker F27 Friendship.
Blir på bakken
Flyet kommer altså på egne vinger til Sola. Et naturlig spørsmålsstilling i den forbindelse, er om ikke veteranen skulle fått lov til å forbli i luftdyktig stand framover også.
.png){kind=logo}
– Ja, det er mange som stiller det spørsmålet, og det forstår jeg godt. Men vi vet av erfaring fra andre lignende prosjekter at det er meget ressurskrevende. Det er rett og slett vanskelig for oss å skaffe nok penger til noe slikt, sier Nyhus.
.jpg)
Derimot har de lagt inn ti års vedlikehold i budsjettet. Det er krevende i seg selv å ha et utstillingsobjekt stående utendørs og vær og vind rett ved fjorden, men det var rett og slett ikke plass inne i museet for flyet som er 32 meter langt og har et vingespenn på 36 meter.
Viktig fly i Norge og globalt
DC-6 ble bygd i mer enn 700 eksemplarer av Douglas Aircraft Company fra 1946 til 1959. Pan Am brukte flytypen til å opprette sine første transatlantiske turistklasseflygninger i starten av 1952.
Også SAS benyttet denne flytypen i perioden 1948 til 1963, da selskapet hadde 20 DC-6/DC-6B i drift. Sju av dem var registrert i Norge. Det var denne flytypen som ble brukt på deres første polarrute i 1954.
Ifølge Flymuseet var DC-6B Cloudmaster også en viktig brikke i oppbyggingen av det norske innenriksnettet, med flygninger fra Oslo til Stavanger, Trondheim og Ålesund samt charterturer til utlandet.
Dette DC-6B-flyet, med serienummer 45496, startet sin karriere i 1956 hos Cathay Pacific i Hong Kong. Etter endt tjeneste hos Braathens har LN-SUB hatt både belgiske og kanadiske eiere, og har blitt brukt både som vannbombefly og til frakt av drivstoff. De siste årene årene har det fløyet som ordinært fraktfly hos Everts Air Cargo til de mange utpostene i Alaska.
Klarer ikke bygge opp det sjeldne, tyske bombeflyet
