Siden 2011 har den danske porebetongleverandøren Xella tilbudt entreprenører å ta retur av porebetongavfall fra byggeplasser, men upålitelige håndverkere og finanskrisen avlivet konseptet. Men nå har danske eurodan-huse inngått en gjenbruksavtale.
«Bærekraftig porebetong tas i retur etter bruk.» Dette var en overskrift på ing.dk i 2011. Anledningen var at porebetongprodusenten Xella hadde blitt sertifisert etter vugge-til-vugge-ordningen, slik at porebetongavfall fra nybygg kunne sendes tilbake til produsenten, som knuste avfallet og produserte nye blokker av materialet.
«Vi spurte de største danske arkitektene om hva som var det villeste – det ypperste – innen bærekraft som de kunne forestille seg. Svaret var cradle to cradle,» fortalte den daværende administrerende direktør i Xellas skandinaviske avdeling, Niels-Jørgen Pallesen.
Men til tross for interessen, ble det aldri noen skikkelig fart på gjenbruket, forteller Lars Nygaard, som er salgssjef i Xella i dag.
– Vi hadde løsningen klar, men det fungerte ikke helt etter planen. Det var riktig nok enkelte byggherrer som gjerne ville betale litt for at vi tok tilbake avfallsmaterialene og gjenbrukte dem, men det var ikke mange. Dessuten brukte noen av håndverkerne de store gjenbruksbagene våre som avfallssekker, slik at de var fylt med brusbokser da de kom tilbake. Og hvis det skal stå en mann og sortere avfallet, blir ikke dette lønnsomt.
I 2011 var det dessuten krise i byggebransjen. Og dermed var de 800 danske kronene som det rundt regnet kostet å få hentet porebetongavfallet fra en nybygd enebolig, åpenbart for mye.
– Når det er krise, teller jo hver eneste krone, så jeg antar at kundene glemte at muligheten overhodet eksisterte, og vi gjorde nok heller ikke nok for å markedsføre den.
Fungerer i Tyskland og andre land
Men det merkelige er at returordningen fungerer på Xellas andre markeder – for eksempel i Tyskland, hvor Xella får produsert porebetong til det danske markedet.
Derfor var det også mulig for Xella i 2017 å lansere en ny type porebetongblokk med navnet Ytong Synergy, som er produsert utelukkende av gjenbruksmaterialer.
Behovet for flere gjenbruksmaterialer til den nye typen blokker gir Xella et fornyet insitament til å jobbe for å få flere kunder til å sende porebetongavfall i retur.
– Synergy-blokken har gjort at vi igjen har fått fokus på innsamlingsordningen. Dessuten jobber hele konsernet mot å benytte flere gjenbruksmaterialer.
Eurodan første store kunde
Og nå har det lyktes for Xella å inngå en avtale med danske eurodan-huse, som for første gang vil få gjenbruksordningen opp i en større skala.
«Vi har lenge gjerne villet omstille til mer bærekraft i byggingen vår, men det må også være en realistisk mulighet. Det er her som vi helt konkret kan ta en del av materialene våre og gjenbruke det 100 prosent,» forteller administrerende direktør Thomas Dahl i eurodan-huse i en pressemelding.
eurodan-huse bygger rundt 550 hus i året. Til hvert hus brukes det omkring 13 tonn porebetong – og cirka to prosent av dette ender som avfall. Det vil si at eurodan-huse vil kunne sende omkring 143 tonn porebetong til gjenbruk.
Ikke sikker på effekten
Alternativet til å samle inn avfallet og kjøre det til Xellas fabrikk i Hamburg-området, er å la det bli gjenbrukt i Danmark, hvor porebetong vanligvis blir knust og brukt til veifyllinger sammen med annet byggavfall. På den måten erstatter det oppgravd grus.
Om det miljømessig er bedre å kjøre det til Tyskland og produsere nye blokker, kattesand og materiale til å suge opp olje med, har Xella ikke regnet på, forteller salgssjef Lars Nygaard.
– Men det innebærer ikke ekstra transport, for byggavfallet blir samlet inn fra byggeplassene med de bilene som vi likevel sender ut for å samle inn de pallene som porebetongen blir levert på. Og vi sender avfallet i retur til Tyskland med noen av de rundt 650 lastbilene som kjører opp med ny porebetong hver måned. Hvis de ikke har annen last som de skal ha med tilbake, sender vi paller eller sekkene med porebetongavfall tilbake til fabrikken. Dermed vet jeg heller ikke nøyaktig hvordan man skal kunne foreta en beregning av miljøeffekten.
Han håper at flere entreprenører nå vil følge eksempelet til eurodan-huse.
Denne artikkelen ble først publisert i ing.dk.
