De har gått litt under radaren, selskapet vi kjente som Prox Dynamics, etter milliardsalget til amerikanske FLIR Systems for snart et år siden.
Men selv om det har gått i stealth-modus, uten pressemeldinger og med minimalt av medieomtale, betyr ikke at droneprodusenten har buklandet, tvert imot:
Denne måneden har selskapet, som nå heter FLIR Unmanned Aerial Systems AS, vunnet en ny og viktig kontrakt om levering av Black Hornet til det australske forsvaret.
I tillegg bedømmer de selv at de er i teten i den store konkurransen om å utstyre framtidens amerikanske soldat med nye sensorer - det digre programmet som heter «Soldier Borne Sensor» (SBS) og som innebærer at US Army over en periode ønsker å anskaffe over 7.000 nano-uav-systemer.
- Ble amerikansk: Den norske droneprodusenten er solgt for 1,1 milliarder kroner
Meget viktig kontrakt
Det skal lyses ut anbud i første kvartal 2018 og kontrakttildeling er ventet allerede til sommeren. Det er naturligvis mange om beinet innenfor dette området, og flere har det blitt siden den knøttlille norske dronen ble tatt i bruk av militære for fem år siden.
Et tjuetall konkurrenter må Flir UAS regne med å danke ut på veien med sitt system der spydspissen er helikopteret PD-100 Black Hornet som er en del av det som gjerne kalles «personlig rekognoseringssystem» (PRS) - eller enda mer treffende: «soldatens flygende kikkert».
– At US Army nå har besluttet å gå til denne anskaffelsen, er noe av det viktigste som har skjedd. Dette er det store programmet vi har jobbet for i flere år nå, forteller Ole Aguirre som er direktør for uas-strategi og myndighetskontakt i Flir UAS.
Når det gjelder den nye kontrakten med Australia, er den verdt 54 millioner kroner. Dette var faktisk den tredje Black Hornet-kunden allerede i 2013, og forsvarsdepartementet der anskaffet også et betydelig antall Black Hornet 2 til test og evaluering før det ble utlyst en formell nano-uav-konkurranse som Flir UAS altså vant.
- Droneskvadronen: Her tar Forsvaret i bruk sine nye Black Hornet
«Denied gps»
Teknisk Ukeblad har fått oversendt kravspesifikasjonene fra amerikanske Program Executive Office (PEO) Soldier. For å kunne vurderes i SBS-konkurransen, skal sensoren stort sett ikke kunne ses eller høres på 30 meters hold. Det kreves 256 bit-kryptering på datalinja, minst 900/300 meter rekkevidde innenfor/utenfor synsvidde, utholdenhet på minst 15 minutter og en maksimalvekt på 227 gram. Farkosten skal kunne fly i 10 knop konstant vind og med vindkast på 20 knop. Hele systemet, inkludert basestasjon og batterier, kan ikke veie mer enn 1,36 kg.
Til sammenligning kan PD-100 fly opp til 1,6 kilometer fra bakkestasjonen, har 25 minutters utholdenhet, mens selve dronen kun veier cirka 18 gram. Den takler 15 knop konstant vind og vindkast på 20 knop. Den har også meget lav støysignatur og liten visuell signatur.
Produsenten sier at de går utover kravene som stilles og dessuten kommet mye lengre når det gjelder såkalt «denied gps-kapasitet», som er et hett tema for tida. Det vil at man for eksempel skal kunne fly Black Hornet uten bruk av gps, nært bygninger med gps-skygge og inne i bygninger.
– Dette tror vi gjør oss helt unike i dette segmentet og plasserer oss i «pole position» til å vinne dette programmet, da kravene til et slikt system er veldig innenfor det vi i dag kan levere med vårt Black Hornet PRS-system, sier Aguirre.
- Elevert sensor: PD-100 kan bli integrert på norske CV90-vogner
Må passe vekta
PD-100-systemet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007, og ble operativ for snart fire år siden. Dronen fikk midtlivsoppdatering i 2014, samtidig som at en ny nattversjon ble klar.
.png){kind=logo}
Med støtte fra det norske forsvarsdepartementet har de tilpasset PD-100 PRS med ulike nye kapasiteter for å møte alle krav som US Army stiller i sine spesifikasjoner. Det dreier seg blant annet om modularitet som ikke tidligere Black Hornet-systemer har hatt. Dette går på mulighet til å bytte ut sensorer og batterier i felt, samt et vesentlig bedre bilde/video fra helikopteret, både dag og natt.
Med den nye teknologien som er utviklet, vil systemet i fremtiden kunne operere enda mer autonomt og potensielt i samarbeid med andre autonome farkoster. En annen evne er det som kalles «perch & stare» både innendørs og utendørs, det vil si at dronen kan lande og brukes som stasjonær sensor før den returnerer til hjemmebasen, i tillegg til altså å kunne operere i områder som er fullstendig jammet for radio- og gps-signaler.
Det er også utviklet en helt ny rotorsystem som gjør Black Hornet enklere å produsere i større antall, raskere og ved flere produksjonsfasiliteter ved økt etterspørsel.
Et grunnleggende krav er vekt - hvordan øke soldatens kampevne uten at det blir mer fysisk å bære på. Det skal være nok av dem som strever med å klare vektkravet på selve dronen. Ifølge Aguirre er det ingen av de nye konkurrentene på markedet som er i nærheten av dem hva gjelder vekt versus ytelse.
- Først med verdens minste FLIR-kamera: Norsk minidrone har fått overhaling - så mye bedre har den blitt
Kjøretøybasert
Ved siden av muligheten for SBS-leveranse til USA satser selskapet videre på en kjøretøybasert uav-løsning. Dette skjer i samarbeid med det norske forsvaret som har gitt FLIR UAS oppdraget med å utvikle og teste det som kalles «Vehicle Reconnaissance System» (VRS).
Her gjør Black Hornet i prinsippet den samme jobben for vognføreren som den gjør for soldaten, skaffer umiddelbar situasjonsforståelse og oversikt over hva som befinner seg bak neste bakketopp eller rundt neste hushjørne.
For Norges del er de nye CV90-kampvognene i første omgang mest aktuelle til å få flygende sensorer, og mye av jobben handler om å integrere Black Hornet i bms (stridsledelsesverktøy, «battlefield management system») og ics (kampsystem, «Integrated Combat Solution»).
Kampvognene, som allerede har mye god optikk og gode sensorer, krever tross alt «line of sight» (LOS) i dag. Siktemidlene er dessuten følsomme for tåke, regn og snø. Den eneste måten å få en sikker identifisering, er å komme nært nok. Med dronen i framskutt posisjon, slipper man å eksponere seg selv og man har en helt annen allværskapasitet.
- Norske Hercules-fly: Har stått lagret og til salgs i USA i ni år. Nå kan de endelig bli solgt
Felles-demonstrasjon
Det er inngått samarbeid med andre deler av industrien, i første omgang med Kongsberg Defence & Aerospace som leverer ICS og Teleplan som leverer NorBMS.
På The Association of the United States Army årlige møte (AUSA) i Washington D.C. i forrige uke, demonstrerte Flir UAS og Kongsberg systemet sammen. I fjor sommer viste Flir UAS fram en demonstrator i samarbeid med kampvognprodusenten BAE Systems Hägglunds på våpenmesser i Europa.
– VRS er en aktuell løsning for oppgraderering av flere kjøretøysprogrammer i både USA og andre land. Vi har stor tro på at dette markedet blir minst like stort som PRS fremover, sier Aguirre.
Pilotprosjektet ble formelt startet mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og FLIR UAS i april i år og varer ut juni 2019. Våpenskolen på Rena sammen med andre deltakere i referansegruppen fra Forsvaret er sterkt involvert i å ta fram teknisk løsning. Planen er å gjennomføre de første testene på kjøretøy høsten 2018.
- Forhandler med sveitsere og koreanere: Den norske hæren får nytt artilleri til jul
Satser i Norge
Ni år etter at selskapet ble etablert, ble altså Prox Dynamics solgt for 132 millioner dollar til amerikanske FLIR Systems i november i fjor. Kjøperen er verdens største produsent av termiske kameraer og tilhørende komponenter og overtok den norske droneprodusenten som ledd i en ny satsing innenfor flygende sensorer.
Da amerikanerne inviterte presse til kake og seremoniell kontraktsignering, understreket de at virksomheten i Norge skulle fortsette. Ikke bare det, det ble også fortalt om ambisjoner for videre utvikling av PRS-plattformen. Dette var åpenbart ikke bare prat:
Hovedkontoret er fortsatt på Hvalstad i Asker kommune og produksjonen foregår fortsatt på Eggemoen i Ringerike kommune.
Flir UAS-sjef Gudmund Kjærheim opplyser at de i perioden siden de ble kjøpt opp ikke har mistet en eneste ingeniør, men i stedet ansatt flere nye.
– Det sier litt om hvor bra det oppleves å jobbe under trygge forhold med nye sterke eiere som gir oss stor frihet til å utvikle verdensledende teknologi, sier han.
Selskapet har i overkant av hundre ansatte i Norge i dag og søker stadig etter flere, først og fremst ingeniører. Per dags dato er dronesystemet solgt til 26 ulike nasjoner, i hovedsak til militære kunder.
