Husker du desember 2009? Det var da den amerikanske president Obama kom flygende til København for å redde klimaet.
Alle verdens øyne var rettet mot hovedstaden, hvor verdens statsledere var samlet for å bli enige om oppfølgeren til Kyotoprotokollen. Og selv om desember endte med en lunken klimaavtale med navnet Copenhagen Accord, var den fylt med store vendinger som «sterk politisk vilje er tvingende nødvendig for å stoppe klimaendringene».
Nå, ti år senere, har FNs Miljøprogram UNEP sett tilbake på utviklingen av CO2 i atmosfæren. UNEP har deretter sammenlignet utslippene med scenariene i den aller første såkalte Emission Gap-rapporten, som ble utgitt like etter toppmøtet i København. Den la ut om hvilken politisk handling som trengtes for å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5–2 graders økning. Og konklusjonen er klar:
«De nåværende utslippene tilsvarer nesten nøyaktig hvordan de første gap-rapportene forutså utslippene i 2020 hvis verden ikke gjorde noe», skriver UNEP i en pressemelding.
Faktisk er verden med de nåværende politiske initiativene på vei mot en temperaturøkning på 3,5 grader celsius innen utgangen av dette århundret, i forhold til temperaturen før den industrielle tidsalderen. Det innebærer at alle katastrofescenariene går i oppfyllelse, heter det fra UNEP, som nevner alt fra ekstremt vær til kollaps av økosystemer.
Miljødirektoratet: Hvis Stortinget ikke vil ha kraft fra land, bør de si det nå
Vi har alle teknologiene for å redde verden
Men faktisk kan vi løse problemet, hvis bare vi kunne bli politisk enige, for vi har allerede alle nødvendige teknologier som trengs for mer enn en halvering av verdens CO2-utslipp. Det er mulig med eksisterende teknologier å begrense utslippene med 33 gigatonn CO2 årlig fram mot 2030, heter det i UNEPs oppsummeringsrapport.
En så markant begrensning av utslippene ville bringe den globale temperaturstigningen ned på under 1,5 grader celsius, og to tredeler av gevinsten kan hentes på områder hvor det er mulig med et raskt skifte: Sol- og vindenergi, bedre energiutnyttelse, mer effektive biler og mer skog.
Andre løsninger er stans av tilskudd til fossile drivstoffer. Det tiltaket vil redusere CO2-utslippene med 10 prosent fram mot 2030. En annen løsning er begrensning av kortlivede klima-forurensere som sot og metan, siden dette raskt vil få ned temperaturene, fordi de ikke holder seg i atmosfæren like lenge som CO2.
En rekke fornybarprosjekter vrakes – slik snur vi trenden
Fantastiske framskritt, men helt utilstrekkelige
Den nye UNEP-rapporten innrømmer også at det i løpet av de siste årene har skjedd en rekke «oppmuntrende utviklinger», og nevner økt politisk fokus på problemet, samt det faktum at byer, regioner og bedrifter over hele verden tar selvstendige initiativer til CO2-reduksjoner uten nasjonale tiltak.
UNEP-rapporten nevner også en rask utvikling i teknologier for fornybar energi, som nå står for 12 prosent av den globale strømproduksjonen.
«Dette er alt sammen fantastiske framskritt, men det er ikke engang i nærheten av å være tilstrekkelig», skriver UNEP i pressemeldingen sin.
Verdens nasjoner er nødt til å tredoble de ambisjonene som de har bundet seg til via Paris-avtalen, hvis den globale temperaturstigningen skal holdes under to grader celsius. Og innsatsen må femdobles hvis temperaturstigningen skal være under 1,5 grader celsius.
Artikkelen ble først publisert hos Ingeniøren.dk
Fagforening reagerer på Yara-planer: – Å gå med ræva først inn i fremtida
