– Bioterroren er vitenskapelig. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter for å utføre avansert terrorisme. Vi er nødt til å bruke vitenskapelige metoder for å utvikle beredskapsplaner, og da må man også forstå trusselen for å kunne verge seg mot den, sier sjef for avdeling Beskyttelse ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Jan Ivar Botnan til Teknisk Ukeblad.
Bioterrormøte
Tidligere i høst gikk Botnan ut i Aftenposten og advarte mot manglende beredskapstenkning når det kommer til biologisk terror. Inspirert av kronikken holder Bioteknologinemnda i dag et møte med internasjonale eksperter om misbruk av bioteknologi til terrorhandlinger.
Botnan tar til orde for at kunnskapsnivået på toppnivå hos blant annet PST, Justisdepartementet og Direktoratet for sikkerhet- og beredskap (DSB), må økes.
– Hvis vi ser på bakgrunnen til toppledelsen i departementet og de aktuelle etatene og direktoratene, ser vi at de primært er samfunnsvitere, jurister og økonomer. Det er vel og bra, men vi mangler vitenskapelige elementer i de foraene hvor alle de viktige beslutningene tas. Jeg er bekymret for at beredskapen lages uten hensyn til de teknologiske sidene, sier Botnan til Teknisk Ukeblad.
– Mener du at Justisdepartementet, PST og DSB man må ansette folk med naturvitenskapelig kompetanse i toppledelsen?
– De må få kunnskap nok til å stille gode spørsmål og forstå gode svar. De må knytte til seg fagmiljøene og samarbeide med dem over tid. Konsulentvirksomhet i disse spørsmålene holder ikke, sier Botnan.
Les også: Skal avsløre biologisk terror
Tverrfaglig samarbeid
FFI jobber med de teknologisk beredskap mot bioterror, men Botnan advarer om at den kunnskapen FFI besitter i dag ikke kommer den sivile befolkningen til gode.
FFI, fagmiljøer
ved NTNU og Universitetet i Stavanger, samt underetater av Helse- og
omsorgsdepartementet sitter på naturvitenskapelig kompetanse som er avgjørende
for god beredskap mot bioterror, mener han.
– Enkeltmiljøer ser seg ofte blinde på detaljer, så det er svært viktig å få til et tverrfaglig samarbeid hvor man utfordrer hverandre, påpeker Botnan.
Både rapporten fra 22. juli-kommisjonen og Stortingsmelding 29 (2011-2012) om samfunnsikkerhet peker på behovet for bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene som er ansvarlig for sikkerhet og beredskap, men Bioteknologinemnda er bekymret fordi disse i liten grad belyser terrorisme ved bruk av ikke-konvensjonelle våpen.
Les også:
– Brann må tas like alvorlig som terror
Dette kontrollrommet styrer beredskapen i Rio
