– Jeg synes at Høyre har skuffet meg litt i opposisjon i Oslo-politikken. De har gått fra å være et offensivt parti når det gjelder boligbygging i hovedstaden til å bli et litt for defensivt parti, det overrasker meg.
Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge retter en kritisk pekefinger mot Høyres holdning til den nylig reviderte kommuneplanen for Oslo. Høyre, og Venstre, ville da de satt med byrådsmakten i Oslo fortette i byens villastrøk.
De samme partiene vil i opposisjon ta Nedre Grefsen og Smestad ut av kommunens liste over definerte fortettingsområder og heller bevare strøkene som villastrøk. Det reagerer Dreyer på.
– Men de har snudd i en del viktige områder i byen når det gjelder fortetting av knutepunkt, som jeg er forundret over at de gjør, sier lederen av Eiendom Norge til TU Bygg.
Smestad
– Er det spesielt Smestad du tenker på?
– Ja, Smestad er et typisk eksempel på det, svarer Dreyer.
– Hvordan leser du da den politiske viljen til å bygge i Oslo fremover?
– Det er et veldig godt spørsmål. Det er det egentlig veldig mange av oss som lurer litt på det, og jeg tror det er veldig vanskelig å lese. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sa i valgkampen for tre år siden sa at han skulle regulere 100.000 boliger i Oslo. Vi er fryktelig langt unna det. Samtidig reguleres det et bra antall i forhold til hva andre har klart før ham, sier Dreyer, og fortsetter:
– Man kan få litt ros og kjeft samtidig, for det kan blir vesentlig bedre, jeg tror at der er nøkkelen. Det er enda mer regulering som skal til for å ha nok tomteareal til utvikling over flere områder i byen samtidig, istedenfor å konsentrere det «i kladder» sånn som Bærum. Å utvikle alt på ett sted samtidig, det klarer ikke markedet å ta imot, sier han.
Uforstående
Fraksjonsleder Pia Farstad von Hall (H) i byutviklingskomiteen stiller seg uforstående til Dreyers kritikk og mener den er uberettiget. Høyre-politikeren skrev blant annet i september i fjor at «småhusområdene skal bestå i hele Oslo for å ta vare på mangfoldet. Oslo har nemlig plass nok!»
– At vi vil bevare småhusområder, er ikke noe nytt. Vi har stått på kommuneplanen fra 2015, men i fjor høst tok vi ut Nedre Grefsen og Smestad fra denne fortettingen. Det er helt marginalt hva vi kan bygge av nye boliger i disse områdene. Det er få småhus igjen i Oslo, og alt som er bygget av nytt de seneste årene i Oslo, er leiligheter, sier von Hall.
Hun mener at som følge av anslag for lavere befolkningsvekst i Oslo, dekkes boligbehovet mer enn tilstrekkelig av nye boliger i eksisterende industri- og transformasjonsområder.
– Det vi har vært kritiske til, er byrådets regulering av nye boliger. Så langt i år har vi fått oversendt regulering for 350 nye boliger, og det er langt unna deres ambisjon om 5000 årlige nye boliger i Oslo.
Lavere befolkningsvekst enn ventet
Dreyer mener deler av kommuneplanen viser at det er politisk vilje til gjennomføring og å ta upopulære beslutninger.
– Samtidig er det klart at vi etterlyser en vilje til ytterligere fortetting og mer ambisiøst når det gjelder høyder og fortetting og så videre. Politikerne har en god vilje generelt, men når de kommer inn i den konkrete gjennomføringen, er det den som det av og til har sviktet, sier han.
– Mener du at det er en noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger i Oslo?
– Vi ser at bruktmarkedet har gått veldig bra på antall transaksjoner, og så kommer nyboligmarkedet i kjølvannet av det. Men vi er ikke tilbake til det nivået vi var på i 2015 og 2016, og det er en treghet i markedet.
Et faresignal for boligbyggerne i hovedstaden er at SSB nylig tok ned anslaget for befolkningsvekst i Oslo ganske betydelig. Blant annet tror byrået at Oslo ikke når 800.000 innbyggere før i 2037, mot tidligere anslåtte 2030.
Boligbehov i Stor-Oslo
– Er det et signal boligbyggerne bør ta på alvor?
– Ja, definitivt. Vi har egentlig sagt det ganske lenge at disse befolkningsfremskrivningene fra 2016 er utdaterte, det kommer ikke til å skje. Vi så det på de revideringene som kom, det var en kraftig korreksjon nedover. Det gjør noe med boligbehovet, som blir vesentlig lavere. Men nå har det ikke vært et generelt problem i Norge at vi har bygget for mye, det har heller vært det motsatte. I en by som Oslo er boligbyggingen fortsatt ganske lav, sier Dreyer
Han vil ikke ha noen sterk formening om hva som er et naturlig nivå for boligbyggingen i Oslo fremover. Det er Prognosesenteret som går mest i dybden på å måle dette.
– Vi synes kanskje de har vært litt ambisiøse når det gjelder hva som har vært behovet der ute. 4000-5000 nye boliger i året bør skape en ganske god balanse i markedet, men Oslo kan ikke sees isolert. Oslo må sees sammen med Akershus, det er Stor-Oslo som er regionen. Når du ser totaliteten i dette, er det fremdeles behov for å bygge mye i deler av Stor-Oslo, mener Dreyer.
