– Vi må få tak i nyskapingsridderne, dem som på engelsk kalles business angels, sier professor Colin Mason ved Universitetet i Southampton.
Den norske regjeringen venter vekst i antallet nye kunnskapsbaserte bedrifter, som vil stå for en betydelig andel av sysselsettingen i fremtiden.
– Morgendagens bedrifter egner seg ikke for gårsdagens finansieringsformer. Investering i kunnskap og humankapital kan ikke lånefinansieres – banker og finansinstitusjoner har rett og slett ikke et apparat for å ta sikkerhet i et menneske som går inn og ut av døren. Veksten må finansieres via aksjekapital, fastslår professor Mason.
Den typiske ridder
En stor del av dagens bedriftsetableringer skjer nettopp innen kunnskapsbedrifter. Ulempen er at mange av dem aldri kommer ut over gründerstadiet – der finansieringskildene er familie, venner og kolleger: De tre kameratene eller kollegene som bryter ut med sin egen forretningsidé, møter ofte vanskeligheter når behovet for ekspansjon melder seg. – Da er det behov for en nyskapingsridder; en person med formue som er villig til å bruke deler av den og sin tid til å hjelpe nye bedrifter til suksess, sier Mason.
Som regel er en nyskapingsridder en person fra nærmiljøet, som regel en mann mellom 45 og 60 år med en formue som er basert på salg av tidligere eid virksomhet. Han har erfaring fra å starte egen bedrift selv og bruker som oftest inntil 20 prosent av formuen til risikoinvesteringer. For å sikre investeringen, er det ikke uvanlig at vedkommende selv vil delta aktivt i ledelsen av selskapet – som rådgiver eller som styremedlem.
– Vanligvis har den aktive investoren bransjekunnskap og kan bidra i den kommersielle siden av et nyskapningsprosjekt, mens gründerne som regel er mer eller mindre hundre prosent opptatt av teknologi og produktutvikling. For å finne kontakt mellom partene, er det dannet nettverk for å gi folk muligheter til å finne hverandre, sier professoren.
Tre nettverk
En nyskapingsridder investerer sjelden i mer enn tre oppstartprosjekter samtidig. Risikoen blir for høy og tiden for knapp dersom det blir for mange prosjekter. – Våre undersøkelser i Storbritannia viser at nyskapingsriddere deltar for å ha litt spenning i hverdagen og ha noe å stelle med. Det er begrenset hvor lenge det er interessant å spille golf for folk som tidligere har levd og åndet for arbeidet sitt, sier professor Mason.
I Norge finnes det omtrent 6000 personer som kan være nyskapingsriddere. Ulempen er at det er vanskelig å avdekke hvem dette er – og hvilke gründerbedrifter som trenger investeringer i egenkapital. – Vi mangler nettverk i Norge, sier doktoringeniør Bjørnar Reitan. Han har erfaring fra språklaboratoriet på Voss og er nå engasjert som rådgiver i konsulentselskapet Ernest & Young.
– Våre analyser viser at vi bør danne rundt to til tre nettverk for å koble interesserte private investorer til gründere. Vitsen er å finne folk som er villige til å gå inn i bedrifter før de kommer som unoterte aksjer og som er villige til å gå inn enten som styremedlem eller som konsulent i bedriften for å etablere nødvendig forretningsmessig grunnlag for videre drift, sier Reitan.
