Store industriselskaper i Kina opplever i økende grad at så mange som 10 til 15 prosent av industriarbeiderne ikke kommer tilbake til jobben etter ferier og høytider. Det forteller Per-Vegard Nerseth, øverste ansvarlige for ABBs globale robotdivisjon.
– Vi snakker om «the four D's», dull, dangerous, dirty og delicate. Jobber som er kjedelige, farlige, skitne eller som har svært mye detaljarbeid, som lodding i elektronikkindustrien, vil ikke folk ta.
I tillegg til teknologiutvikling er dette den viktigste driveren for robotisering. Nok en driver er behovet for mer fleksibilitet. Tidligere var roboter mest egnet der det var lite variasjon og stort volum. Nå merker ABB i økende grad etterspørsel etter roboter som kan håndtere stor variasjon og lite volum.
- Kan bruke verktøy: Trener «fabeldyr-robot» opp til å redde mennesker i nød
Startet på Bryne
Det er fire store globale aktører. Ved siden av ABB er det Fanuc og Yaskawa fra Japan og tyske Kuka, som nå har kinesiske eiere. Avhengig av hvordan man teller er ABB størst eller nest størst.
Robothistorien til det sveitsiske konsernet startet i Norge med lakkeringsroboten Ole, laget av Trallfa på Bryne. Ole stod ferdig i 1967, oppkalt etter hovedkonstruktøren, Ole Molaug. Den ble laget til intern bruk hos Trallfa. I 1969 ble det første eksemplaret solgt til Sverige.
Bare i fjor økte verdens robotproduksjon med 30 prosent. Det har vært kraftig vekst siden 2010 og ABB forventer at den utviklingen vil fortsette. Det er i Kina det skjer, der var veksten 59 prosent i fjor, og det kinesiske markedet alene er større enn i Japan, Sør-Korea og USA til sammen. De landene er på plass to, tre og fire i listen over verdens største robotmarkeder.
ABB er markedsleder i Kina, og skal nå bygge verdens største robotfabrikk i Shanghai. Tomten er klar, avtale med myndighetene er på plass og gravemaskinene starter jobben på nyåret. Planen er at fabrikken skal være produksjonsklar i 2020.
Der blir det ingen tradisjonelle produksjonslinjer, men øyer der robotene blir produsert. Det er en trend skapt av behovet for økt fleksibilitet, og ABB bistår også sine kunder med å planlegge produksjonsøyer i stedet for linjer.
Hovedsakelig fra USA, men også fra andre hold er det rettet beskyldninger mot Kina om at de stjeler teknologi. Likevel har ABB valgt å legge en vesentlig del av sin FoU-virksomhet knyttet til roboter til nettopp Kina.
– Ja, vi leser jo det samme, og vi er oppmerksomme på problemstillingen. Men vi har lenge hatt et sterkt FoU-miljø i Kina og vi mener det er en viktig grunn til at vi har vokst. Vi holder kjerneteknologien for oss selv, men en stor andel av vår FoU vil fortsatt ligge i Kina, sier Nerseth.
Han vil ikke røpe hvor store FoU-budsjettene deres er, men sier at robot-divisjonen benytter en relativt stor del av de 1,5 milliarder amerikanske dollar konsernet bruker på FoU.
- Tok tre år å programmere: Disse robotene gjør bruksanvisningen fra Ikea overflødig
Enkel programmering
Robotproduksjonen er delt mellom Shanghai, Detroit og Vesterås i Sverige. Alle fabrikkene lager alle modellene. Dette er gjort for å korte ned transport. Når den nye fabrikken står klar skal det være verdens mest avanserte robotfabrikk, og den vil danne mønster for hvordan de øvrige fabrikkene skal utvikles. Investeringen er på nærmere 1,3 milliarder kroner.
Shanghai-fabrikken blir modellert som en digital tvilling og får skreddersydde dashboard for ledelsen, ingeniører og operatører. Her ligger verktøy for innsamling av data, analyse og prediktivt vedlikehold.
Til tross for at bruken av roboter øker voldsomt, og at det blir stadig enklere for mindre bedrifter å ta dem i bruk, venter ABB at utviklingen fortsatt vil bli styrt av de store brukerne, som bilindustrien. Når utviklingskostnadene er tatt av storkundene vil robotene bli rimeligere og i økende grad tilgjengelig for mindre bedrifter.
Men denne utviklingen stiller produsentene overfor andre krav. Et av dem er enkel programmering.
– I et bakeri kan de bake, de kan ikke programmering. Vår visjon er at programmering av roboter skal bli like enkelt og intuitivt som å bruke en mobiltelefon. Vi er ikke der i dag, men jeg tror det er en realistisk visjon at vi kommer dit.
Maskinlæring er tatt i bruk, men den er fortsatt enkel. Nerseth venter at den om kort tid blir både mer robust og bedre. Om lag en fjerdedel av dagens roboter blir utstyrt med kamera, den andelen vil øke, og også andre sensorer av forskjellig type blir vanligere. Det åpner for skreddersøm. Der er det to ulike retninger blant de fire store.
– De japanske produserer og selger roboter, andre gjør systemintegrasjonen i tillegg. Hvis det er store bedrifter med egen kompetanse gjør kunden gjerne denne jobben selv. Er det mindre bedrifter brukes en ekstern systemintegrator. For store kunder gjør vi skreddersøm og tilpasninger, for mindre bedrifter bruker vi i større grad systemintegratorer.
I snitt ligger prisen på en robot på 35.000 amerikanske dollar. Når verktøy, gripere, malingssprøyter eller annet er på plass og en ferdig celle står klar, har prisen økt til 170.000 dollar. Dette er tall fra IFR, International Federation of Robotics. I det siste har kostnadene for tilpassing gått noe ned. Nerseth anslår at innkjøpsprisen for roboten firedobles før en ferdig celle er klar.
- Utforsker antarktis: Denne roboten kan se sprekker 100 meter ned i isen
Få roboter i Norge
På verdensbasis var det 74 industriroboter per 10.000 ansatte i 2016. På topp tronet da Sør-Korea med 631 roboter. Norge kommer dårlig ut, og ligger på 26. plass med kun 51 roboter per 10.000 ansatte.
– Det er mye prosessindustri i Norge. Den har i liten grad behov for roboter. Så er olje- og gassektoren stor, der er det heller ikke mye bruk av roboter, sier Nerseth.
Han forteller at ABB har fått forespørsler fra både norske og utenlandske aktører om det kan være aktuelt å bruke roboter på installasjoner offshore. Det viste seg å bli uforholdsmessig dyrt, hovedsakelig fordi antallet ville bli lavt og ingen av dagens roboter er laget for å stå i så korrosive miljøer som en plattform i Nordsjøen er. Da hadde produsenten måttet designe samtlige komponenter på nytt.
- Har sensorer på fingrene: Denne roboten skal plukke blomkål like presist som et menneske
Satser på roboter i butikk og på lager
Heller enn olje og gass ser ABB handels- og serviceroboter som vekstområder. I dag går 33 prosent av alle produserte roboter til bilindustrien, så tar elektronikkindustrien 32 prosent, metallbearbeiding kjøper 12 prosent, plastindustrien tar unna fire og deretter følger næringsmiddelindustrien som tar tre prosent av robotmarkedet. Disse fem industrigrenene kjøper 84 prosent av alle roboter.
ABB har tro på e-handel. Nå i høst kjøpte de belgiske Intrion, som har gode løsninger for automatisert logistikk for e-handel. Nerseth trekker igjen frem de fire D-ene og peker på at plukking og pakking er både «dull» og «dirty», og at de store selskapene mister omsetning knyttet til for eksempel julehandel fordi de ikke har tilstrekkelig kapasitet.
– Vi har også et utviklingsprosjekt der vi ser på muligheten for å automatisere for eksempel skobutikker. Om en kunde vil prøve en sko vil roboten hente riktig størrelse fra lageret. Dette har vi allerede testet ut.
Serviceroboter er også et vekstområde, samt helse- og sykehussektoren. ABB er medeier i Cambridge Medical Robotics, og gjør nå egne vurderinger av roboter for frakt av medisiner, mat og sengetøy på sykehus.
Den to-armete roboten Yumi er i dag i bruk på en sushi-restaurant. Nerseth sier at de vurderer restaurant- og hurtigmatkjeder som et kommende marked.
– Behovene varierer. Noen ønsker økt produktivitet, mens andre ønsker å benytte roboter rett og slett som markedsføring, sier han.
- Laget for byggeplasser: Denne roboten kan sette opp gipsvegger helt på egenhånd
