Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Nær halvparten av EUs medlemsland har atomkraft. De vant en viktig politisk seier i fjor da EU innlemmet atom- og gasskraft som grønne investeringer på visse strenge vilkår. De ble omfattet av den såkalte taksonomien. Beslutningen havner i domstolen, fordi Østerrike mener at dette strider mot EUs egne regler for taksonomien – det vil si hva som skal regnes som bærekraftige investeringer. Den saken kommer opp i EU-domstolen senere i år.
Men denne uken fikk Frankrike en ny seier på vegne av atomkraften. EU-kommisjonen la frem forslag til en såkalt delegert lovgivning om hva som skal regnes som grønt hydrogen.
Utgangspunktet er at grønt hydrogen skal lages med fornybar, helst ny fornybar, energi. EU har ambisiøse planer for å øke produksjonen av hydrogen med elektrolyse. Men dette krever enorme mengder kraft.
I Repower EU-pakken foreslår Kommisjonen å øke fornybarsatsingen fra 40 prosent til 45 prosent innen 2030 (andel av samlet energiforbruk). I dette ligger det også en dramatisk opptrapping av produksjon av grønt hydrogen. Dette forslaget forhandler nå Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) om.
Reglene, som Kommisjonen la frem denne uken, skal sikre at ikke produksjonen av grønt hydrogen soper markedet tomt for kraft.
Fransk atomkraft
Frankrike har hevdet at atomkraften må ha en rolle i dette. Kompromisset er at Frankrike kan bruke atomkraft til å lage grønt hydrogen, men det må kombineres med like mye fornybar energi. For eksempel halvparten atomkraft og halvparten ny havvind. I EU erkjenner en at atomkraften ikke slipper ut klimagasser, men den får ikke stempel som fornybar.
I kjølvannet av energikrisen er det nå flere av atomkraftlandene i EU som forlenger eller ser på mulighetene for å bygge nye kraftverk. Frankrike, som har 70 prosent av sin strøm fra atomkraft, ønsker å satse videre.
Belgia planlegger for å forlenge levetiden på sine to nyeste kraftverk med 10 år. Den borgerlige regjeringen i Sverige har varslet at den vil satse på nye atomkraftverk.
Det er 103 atomreaktorer plassert i ulike anlegg i 13 av EUs 27 medlemsland. Totalt produserer disse 25 prosent av kraften I EU.
Kommer Norge i møte
I forslaget som Kommisjonen presenterte, er de også – som ventet – kommet Norge i møte. Land eller prisområder som har mer enn 90 prosent av strømmen fra fornybare kilder, kan koble grønn hydrogenproduksjon til nettet. Norge har over tid lobbet kraftig overfor EU for å sikre grønn hydrogenproduksjon.
Vedtas etter egne regler
Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet har i utgangspunktet to måneders frist til å si ja eller nei til forslaget. De kan ikke komme med endringsforslag.
Det må såkalt supermajoritet til for å stanse forslaget. I Europaparlamentet betyr det at minst 353 stemmer imot.
I Ministerrådet må 55 prosent av medlemmene (15 land) som representerer 65 prosent av befolkningen stemme imot for at forslaget skal stanses.
Det er svært sjelden at en delegert lov (delegated act) stanses av Ministerrådet eller Europaparlamentet.
– Markedet for blått hydrogen er ikke der
