Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
I begynnelsen av mai skrev Utenriksdepartementet et brev til EU-kommisjonen. I brevet ga UD uttrykk for at EUs krav om ny fornybar energi «kan alvorlig utfordre levedyktigheten til våre grønne hydrogenprosjekter».
Brevet var ett i rekken av bekymringsmeldinger fra regjeringen og kraftbransjen i Norge til EU iom dette temaet.
Bakgrunnen var signaler om at EU bare vil godta grønt hydrogen laget med ny, fornybar strøm. Men nå har EU-kommisjonen bøyd av, og i utkastet som ble lagt frem 19. mai kommer den Norge i møte.
Dersom strømnettet i en prissone for elektrisitet har mer enn 90 prosent fornybar energi i gjennomsnitt over ett år, kan en bruke dette til å produsere grønt hydrogen.
Det vil si med elektrolyse der en fra vann skiller hydrogen og oksygen.
Denne prosessen krever mye energi.
Kraftbransjen: Fornøyd, men…
– Vi er fornøyd med denne løsningen for norsk vannkraft, sier Lars Ragnar Solberg, som er prosjektleder i Energi Norge.
EU har vært opptatt av at hydrogenprodusenter ikke skal sope markedet tomt for fornybar energi. Derfor kravet om at grønt hydrogen skal produseres med ny, fornybar energi.
Vannkraften gjør at Norge er ledende i Europa når det gjelder fornybar strøm i nettet. Både bransjen og regjeringen har hevdet at det ville være merkelig om Norge måtte bygge ut for eksempel ny vindkraft for å lage grønt hydrogen når det finnes et kraftoverskudd i Norge.
Skreddersydd for Norge og Island
Ingen av Norges fem prisområder for strøm vil på årsbasis komme under 90 prosent fornybart. I realiteten er dette et unntak som bare vil gjelde for Norge og Island i EU/EØS-området.
I områder der det er lavere andel fornybar i el-nettet enn 90 prosent, vil det være helt andre regler.
Hydrogenfabrikken kan enten kjøpe strøm direkte fra et fornybart kraftverk, eller bygge hydrogenfabrikken sammen med for eksempel en vindpark. Her er det strenge krav om at byggingen av hydrogen og kraftverket skal skje med kort tidsmellomrom. Dette for å sikre at strømmen skal være ny fornybar.
Solberg sier at Energi Norge er bekymret over at det nå blir ulike regimer for produksjon av grønt hydrogen. Grunnen er at en ikke vet hvordan dette vil slå ut i markedet når hydrogenet skal selges til kunder på kontinentet.
Kan true hydrogenproduksjon?
I den Repower EU-planen som nylig ble lagt frem, har EU økt fornybarsatsingen fra 40 til 45 prosent innen 2030. I dette ligger det også en dramatisk opptrapping av produksjon av grønt hydrogen.
Solberg sier at han frykter for at de strenge reglene som EU nå lager, kan bli et hinder for satsing på grønt hydrogen i Europa. Grunnen er at dette er detaljerte regler som kan bli for byråkratiske og som dermed kan skremme investorene.
En nødbrems
Forslaget fra EU-kommisjonen er en såkalt «delegated act». Det betyr at dette er en sak Kommisjonen kan avgjøre, men det finnes en nødbrems.
Den teksten som ble presentert 19. mai, har medlemslandenes eksperter fire uker til å reagere på. Da vil Kommisjonen vurdere innspillene og komme med den endelige teksten, som ikke ventes å avvike vesentlig fra den fremlagte.
Deretter har Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet i utgangspunktet to måneders frist til å si ja eller nei til forslaget. De kan ikke komme med endringsforslag.
Det må såkalt supermajoritet til for å stanse forslaget. I Europaparlamentet betyr det at minst 353 stemmer imot.
I Ministerrådet må 55 prosent av medlemmene (15 land) som representerer 65 prosent av befolkningen stemme imot for at forslaget skal stanses.
Naturhensyn må vike når EU vurderer hastebehandling av fornybar-prosjekter
