– Vi har kontroll med kvartsstøvet i sementproduksjonen, men mange mindre bedrifter som produserer og sprenger steinmaterialer i Norge har nok ikke det. Nepsi-avtalen, kvartsoverenskomsten om en rekke frivillige tiltak mot høy eksponering for kvartsstøv, gjelder i EØS. Men noen vil gå lenger og ha strengere restriksjoner, sier Thomassen til Våre Veger.
Det pågår en drakamp i EU-byråkratiet om dette, forteller han. Den har pågått i to–tre år, og det vil ta mer tid før det konkluderes. IARC, det internasjonale kreftregisteret i Lyon, har klassifisert kvarts som kreftfremkallende. Spørsmålet i EU er om kvarts skal på kreftlisten eller på kjemikalielisten.
Vanskelig
– Kommer det på kreftlisten, blir det alvorlig for veldig mange fabrikker. Kvarts brukes til svært mye. Det blir vanskelig å leve med strenge restriksjoner når 12 prosent av jordskorpen er kvarts og eksponering i vind på en badestrand kan overstige foreslåtte grenseverdier for industrien. Sannsynligvis blir det kjemikalielisten. Vi vet ikke hva som kommer fra EU eller hvor strengt det blir. Men at det kommer noe ut av denne prosessen, er ganske sikkert, mener konsernlegen, som har deltatt på møter i Brussel på vegne av sementindustrien.
– Noe strengere blir det nok, men spørsmålet blir da om det blir fulgt opp av norske myndigheter. Norge implementerer EU-direktiver, men det er slett ikke opplagt at norske myndigheter følger opp forskrifter med kontroller. Mye kontrolleres ikke. Det omfattende vibrasjonsdirektivet har for eksempel ikke ført til kontroller i våre bedrifter.
Opptil 90% i norske pukkverk
– Men når det regnes som farlig, er det vel viktig å redusere eksponeringen uansett?
– Absolutt! I våre pukkverk landet rundt utgjør kvarts mellom 70 og 90 prosent av steinen som håndteres. Små partikler av krystallinsk silisiumdioksyd som innåndes kan gå helt ned i lungene og bli værende der. Store eksponeringer over lang tid kan føre til bindevevsdannelser og sykdommen silikose, såkalt steinlunge. Symptombildet er nokså likt kols.
