På EU-toppmøtet torsdag kveld startet Unionens statsledere dragkampen om byrdefordelingen landene imellom for å nå målene om å redusere Unionens samlede klimautslipp med 20 prosent innen 2020.
– Energi- og klimaspørsmål var det som ble diskutert mest, oppsummerte den slovenske statsministeren Janez Jansa, som leder møtet, ved midnatt torsdag.
Et stridstema blant EU-landene er i hvor stor grad man skal tillate gratis utslippskvoter for tungindustri i det nye systemet for kvotehandel som EU skal innføre.
Kvotestrid
EU-kommisjonen har i forslagene til tiltak den la fram i januar, åpnet for gratiskvoter for å hindre at for mye industri flagger ut til land uten utslippskrav. Men det er fortsatt uklart hvem som får nyte godt av dette og i hvor stor grad.
Særlig den europeiske sement- og stålindustrien har presset på for å få klarhet i disse rammebetingelsene så tidlig som mulig, og fått støtte fra EU-tungvektere som Tyskland, Frankrike og en rekke andre medlemsland. Kravet er å få dette på plass allerede neste år.
Dette fikk torsdag den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt til å oppfordre sine kolleger til ikke å forkludre arbeidet med utslippskuttene før det store klimatoppmøtet i København høsten 2009.
Feil signal
Reinfeldt frykter et konkret opplegg for gratis utslippskvoter vil sende et feil signal til andre land før man får på plass en ny klimaavtale.
– Det er bedre at vi får en ny internasjonal avtale enn at vi beskytter vår egen industri, sa Reinfeldt, som støtter Kommisjonens forslag om først å begynne dette arbeidet i 2010.
– Det er en mulighet at vi kanskje ikke får en global avtale innen 2009. I så fall må vi gjør noe for å sikre at energiintensiv industri ikke forlater Europa, sa EU-kommisjonens president José Manuel Barroso.
Strid om årstall
Et annet hett tema topplederne diskuterte torsdag er hvilket år som skal legges til grunn for beregningene om hvor mye hvert medlemsland må kutte i sine utslipp.
Mens Kommisjonen står på 2005 som basisår, formelt fordi det er først da det finnes godt nok statistisk materiale, mener særlig de nye medlemslandene at 1990-utslippene bør ligge til grunn. På den måten vil de tidligere østblokklandene nyte godt av den massive nedleggelsen av forurensende industri siden 1990.
Bør ikke straffes
– Vi har allerede redusert utslippene kraftig og bør ikke straffes for det, er argumentet blant andre Tsjekkia framførte under møtene onsdag.
Det er ikke ventet noen avgjørelser om klima- og energipakken på toppmøtet, men det er enighet om at man er nødt til å ha resultater på plass innen valget til nytt EU-parlament til sommeren neste år.
– Vi må seinest i løpet av de første månedene i 2009 ha alt på plass, sa Jansa natt til fredag. Dermed kan man ha håndfaste tiltak å vise fram til resten av verden i København.
Utvannet Sarkozy-forslag
Foruten klima er det økonomiske spørsmål som står i sentrum for toppmøtet, som fortsetter fredag.
I tillegg la Frankrikes president Nicolas Sarkozy og den tyske forbundskansleren Angela Merkel fram en plan for et nytt samarbeid mellom de 27 EU-landene og landene rundt Middelhavet under toppledernes middag.
– Initiativet fikk rådets støtte. Arbeidet starter nå med å få dette i gang, oppsummerte Jansa.
Økt samarbeid
Sarkozy lanserte planene om en slik union i fjor, men med en mye mer omfattende agenda enn det som nå ligger på bordet.
Jansa understreker at den nye unionen blir en videreføring av EUs 13 år gamle Barcelona-prosess, som har hatt økt samarbeid rundt Middelhavet som ambisjon.
