ENERGI

EU-landene er enige om finansiering av kampen for å erstatte russisk gass

Det er enighet om å selge flere utslippskvoter for å finansiere tiltak som reduserer avhengigheten av russisk gass. På kort sikt vil det bety noe høyere utslipp.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er fornøyd med at finansieringen av Repower EU er på plass.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er fornøyd med at finansieringen av Repower EU er på plass. Foto: EU-kommisjonen
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
15. des. 2022 - 09:00

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

EU-landene har vært dypt splittet i synet på å hente ut kvoter som EU har i «banken», det vil si fra den såkalte Markedsstabiliseringsreserven (MSR), for å finansiere klima og energitiltak. Kritikerne har vært skeptiske fordi de frykter at dette kan undergrave hele kvotehandelssystemet. Men i grove trekk har EU-kommisjonen fått det som den vil: 20 milliarder euro (vel 200 milliarder kroner) skal hentes inn ved å selge flere kvoter. Men disse skal hentes inn igjen, slik at når en kommer til 2030, er målet at det totale utslippet ikke vil ha økt.

Flere kvoter ut i marked fører til at kvoteprisen går litt ned.

Hurtig behandling

Det var natt til onsdag at Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) ble enige om hvordan den såkalte Repower EU-pakken skal finansieres. Pakken ble lansert i mai. Det betyr at denne behandlingen har gått meget raskt. Det gjenstår en del arbeid med lovtekstene, men nå er den politiske avklaringen unnagjort. Meningen er at alt skal være på plass og tre i kraft utpå nyåret.

Frem til 2027 skal det investeres 210 milliarder euro (2100 milliarder kroner) i en rekke klima- og energitiltak. Mesteparten av dette skal komme fra ubrukte covid-midler som nå heller brukes på energikrisen. Men 20 milliarder euro skal hentes inn ved å selge kvoter.

Mer fornybar og mer sparing

Repower EU skal bidra til økt energieffektivisering, øke fornybarandelen fra 40 til 45 prosent gjennom massiv satsing på sol- og vindkraft og fjerne flaskehalser i energisystemet. Det er også i denne pakken at EU-kommisjonen har foreslått omfattende endringer i konsesjonsbehandlingen av sol- og vindkraft. Norge blir omfattet av dette som følge av EØS-avtalen.

Markedsstabilitetsreserven (MSR), der kvotene skal hentes fra, ble opprettet i 2019 da det var for mange ubrukte kvoter i kjølvannet av finanskrisen. Det førte til lave kvotepriser. Dermed hadde kvotesystemet liten virkning. MSR tok ut kvoter fra markedet. Regler for bruk av kvotene er meget strenge.

Det er også omstridt i EU at inntektene skal øremerkes Repower EU. Det betyr mindre inntekter for medlemslandene, men nå har en likevel samlet seg om en slik løsning.

Målet for EU er at de innen 2027 skal ha bygget ut så mye fornybar energi, spare energi og importere gass fra andre kilder, at de har dekket opp for den russiske gassen. Inntil 2021 var Russland den største gasseksportøren til EU.

Repower EU kommer i tillegg til den omfattende «Fit for 55» pakken som EU nå er i ferd med å forhandle ferdig.

Etter mye tautrekking, usikkerhet og utsettelser ligger det an til at Norge slutter seg til å bli med i EUs karbontoll. Statsminister Jonas Gahr Støre og Ap har lenge vært for, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ikke har delt begeistringen.
Les også

Norge snart klar til å innføre EUs karbontoll – Tolletaten trenger millionbeløp

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.