«Dyp avkarbonisering av alle sektorer».
Det er hovedmålet i EU-kommisjonens ferske strategi for integrering av energisystemene.
NTB har nå fått tilgang til en hemmeligstemplet versjon av planen, som har fått tittelen «Powering a climate-neutral economy».
Dokumentet skal legges fram onsdag og kan fortsatt bli endret fram mot publisering.
Men i det lekkede utkastet kommer retningen tydelig fram: De fossile brenslene skal fases ut, og det inkluderer naturgass.
Fornybare erstatninger
I utkastet understreker EU-kommisjonen at brensler i gassform fortsatt vil spille en viktig rolle i energimarkedet.
Men det vil da i større og større grad være snakk om fornybare gasser som grønt hydrogen, biometan og syntetisk gass.
Innen 2050 er det ifølge strategiutkastet ventet at fossil naturgass vil utgjøre bare 20 prosent av gassen som forbrukes i EU, mens fornybare gasser vil utgjøre størstedelen av de resterende 80 prosentene.
Det å erstatte importert naturgass og andre importerte petroleumsprodukter med lokalt produsert fornybar kraft og fornybare gasser og flytende brensler «vil redusere importregningen og skape en mer motstandsdyktig europeisk økonomi», skriver EU-kommisjonen.
«Når vi går mot klimanøytralitet, vil volumet av naturgass som forbrukes i Europa, gradvis reduseres», fastslås det. Målet er klimanøytralitet innen 2050.
.jpg)
Elektrifisering
Et viktig bruksområde for naturgass i dag er oppvarming i bygninger.
Her ser EU-kommisjonen for seg at elektrisk kraft, varmepumper og fjernvarme skal ta mer og mer av markedet.
I utkastet anslås det at elektrisk kraft kan dekke 40 prosent av behovet for oppvarming i boligsektoren innen 2030 og 50–70 prosent innen 2050.
Elektrifisering spås også en avgjørende rolle i veitrafikken, og EU-kommisjonen venter at elbiler kan bli billige nok til å konkurrere med bensinbiler på pris allerede rundt 2025. Andelen elektriske personbiler i EU ventes å øke til 7 prosent i 2030 og mellom 50 og 75 prosent i 2050.
Samlet sett ser EU-kommisjonen for seg at elektrisk kraft kan dekke 40–50 prosent av totalt energiforbruk i EU i 2050, opp fra 23 prosent i dag.
Andelen elektrisk kraft som kommer fra fornybare kilder, ventes å øke til 80–85 prosent i 2050.
EUs nye lov om nullutslipp i industrien kan få stor betydning
Hydrogensatsing
EU-kommisjonen vil også legge fram en egen hydrogenstrategi sammen med den nye planen for energimarkedene.
Det som varsles der, er en storstilt industrisatsing. Kommisjonen vurderer ifølge lekkede utkast å gå inn for produksjon av 10 millioner tonn fornybart hydrogen innen 2030. For å få på plass dette, må det installeres elektrolysekapasitet på 40 gigawatt. Det betyr ny fornybar kraft tilsvarende 40 atomreaktorer.
Den nye hydrogenøkonomien vil ifølge utkastene kunne sysselsette én million mennesker direkte og indirekte.
Men satsingen er dyr. EU-kommisjonen venter samlede investeringer i fornybart hydrogen på 180 milliarder euro de neste tre tiårene.
Energisparing
Skal EU lykkes med å bli klimanøytralt, må det dessuten spares.
EU-kommisjonen foreslår derfor «energieffektivitet først» som et grunnprinsipp framover.
Det betyr at den mest energigjerrige teknologien må tas i bruk, spillvarme utnyttes til fulle og bygninger renoveres.
Samtidig skal ulike energisektorer kobles sammen. Kraftmarkedene og gassmarkedene skal integreres med hverandre.
«Modellen med atskilte siloer er ikke egnet for en klimanøytral økonomi», fastslås det.
Norge henger etter
