Mellom 2000 og 2014 bidro EU med 5,6 milliarder Euro til 84 OPS-prosjekter med en total prosjektkostnad på 29,2 milliarder Euro. EU-revisorene har gått inn og gransket 12 EU-finansierte OPS-prosjekter i Frankrike, Hellas, Irland og Spania innen veier og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Generelt fant de at OPS gjør at de offentlige myndigheter kan bestille store infrastrukturprosjekter i en prosess og forhandling, men at størrelsen på kontraktene samtidig øker risikoen for mindre konkurranse, som dermed bidrar til å redusere myndighetenes forhandlingsposisjon.
Videre var mesteparten av OPS-prosjektene preget av lite effektiv byggetid. Sju av ni prosjekter, med en samlet kostand på 7,8 milliarder Euro, var opp til 52 måneder forsinket, noe som også resulterte i betydelig høyere kostnader.
Kostnadene økte hele 69 prosent
–Det måtte bevilges 1,5 milliarder Euro ekstra fra det offentliges side for å få sluttført de fem granskede prosjektene i Hellas og Spania. Nærmere 30 prosent av beløpet måtte betales av EU, sa revisjonsrettens leder Oscar Herics, da rapporten ble lagt fram nylig.
–Dette var ineffektiv bruk av midler og i strid med de potensielle økonomiske fordelene som OPS skulle bidra til, mente han.
I Hellas, som i perioden 2000 til 2014 var det desidert største mottakerlandet med 58 prosent av EU infrastrukturstøtte, økte kostnadene for tre granskede strekninger med hele 69 prosent, samtidig som prosjektets omfang med redusert så mye som 55 prosent.
Effekten av OPS lavere enn forventet
Eu-revisorene kritiserer også de overoptimistiske forventede effektene av flere av prosjektene. Den faktiske effekten av flere av prosjektene var 69 prosent lavere for IKT-prosjekter (Irland) og 35 prosent lavere for motorveger (Spania). For de fleste OPS-prosjektene var denne prosjektformaen valgt uten npoen foregående analyse, og det var derfor ikke klarlagt at OPS var den prosjektgjennomføringen som vile gi mest valuta for pengene og sikre det offentliges interesser bak investeringene.
I EU-rapporten fortelles det at risikoforedelingen mellom de offentlige og private aktørene ofte var uhensiktsmessig, inkonsekvent og lite formålstjenlig, samtidig som den høye avkastningen (op til 14 prosent) på den pivate risokokapitalen ikke avspeilte deres faktiske, lave risiko.
OPS-prosjekter blir bokført utenom balansen
OPS-prosjekter medfører økt mengde kravsspesifikasjoner og dokumentasjon, og større usikkerhet, konkluderer EU-revisorene. Muligheten til å føre OPS-prosjekter utenfor balansen i regnskapene, bidrar til dette. Hele fem av tolv av de OPS-prosjektene som var gjenstand for gransking, med totalkostand på over 7,9 milliarder Euro, ble bokført utenfor balanseregnskapet hos de berørte entreprenørene. Det øker risikoen for negative sideeffekter, heter det i rapporten.
Bare et fåtall av EUs medlemsland har i dag tilstrekkelig administrativ og rettslig kapasitet til å gjennomføre OPS-prosjekter om disse skal ha den tiltenkte samfunnsnytten. De færreste landene i EU, har ifølge raporten ikke noen tydelig policy og strategi for hva som skal være effekten av å bruke OPS.
-Bør ikke oppmuntre til OPS-bruk
Dette er anbefalingene fra EUs revisjonsrett til EUs medlemsland når det gjelder bruk av OPS:
- fraråder å oppmuntre til økt bruk av OPS-prosjekter før problemene som rapporten påpeker er løst
- redusere de økonomiske konsevenser av forsinkelser og reforhandlinger som bæres av den offentlige parten i OPS-prosjektet
- kun velge OPS-løsning etter grundige, sammenlignende analyser for å finne den beste bestillerløsningen
- forsikre seg om at det er tilstrekkelig administrativ kapasitet og en tydelig policy og strategi bak gjennomføringen av OPS-prosjektet
