Den største partigruppen i EU-parlamentet, borgerlige EPP, var først imot at det skulle vedtas en egen resolusjon mot Norge.
Men i midten av januar ble partiet nedstemt. Nå vil de stemme ja til resolusjonen som parlamentet etter planen skal vedtas onsdag, opplyser kontoret til EPPs Hildegard Bentele til NTB.
Bentele, som er CDU-politiker fra Tyskland, har vært saksordfører i saken.
I en e-post til NTB forklarer hun sin opprinnelige motstand mot resolusjonen slik:
– Min gruppe stemte mot å ha denne resolusjonen fordi vi ikke anså det som hensiktsmessig å kommentere et suverent vedtak fra en nær partner til EU på et så kort varsel som åtte virkedager, skriver hun.
Men nå stiller alle partiene i EU-parlamentet, bortsett fra Identitet og Demokrati (ID) på ytterste høyre fløy, seg bak resolusjonen, opplyser Bentele.
Klar bekymring
I resolusjonen uttrykker EU-parlamentet klar bekymring over Norges vedtak om å åpne store områder i Barentshavet for utvinning av havbunnsmineraler.
Åpningen skal riktignok skje trinnvis, og gruvedrift på havbunnen skal først tillates når – eller om – det er klart det ikke er skadelig for miljøet.
EU-parlamentet er like fullt svært urolig over følgene for miljøet, ikke minst fiskeressursene og EU-fisket i området, som de mener Norge ikke har tatt i betraktning.
Det er første gang siden 2017 at parlamentet retter kritikk mot Norge. For snart sju år siden stilte europeiske parlamentarikere seg negative til den norske hvalfangsten.
– Trenger mer kritiske råvarer
For Bentele står uansett én ting klart når det gjelder kritiske råvarer som havbunnsmineraler:
– Vi trenger mye mer av det i fremtiden, sier hun og peker på at å hente ut slike mineraler alltid innebærer et inngrep i naturen.
– Det meste av mineralene vi bruker, er ikke hentet og behandlet bærekraftig, og de leveres hovedsakelig av leverandører vi ikke kan stole fullt ut på, påpeker hun videre.
Nettopp slike ting gjør Norge mer attraktiv, mener EPP-politikeren, som den siste tiden har hatt møter med flere representanter for den norske regjeringen.
– Vi trenger alternativer når det gjelder hvordan kritiske råvarer kan hentes og behandles på den mest bærekraftige måten. Og selvfølgelig: Lovlydige, høystandard, demokratiske og politisk stabile land som Norge skal alltid være EUs foretrukne partnere, sier Bentele.
Trengs mer forskning
Samtidig trengs det mer forskning på området, slår hun fast.
– Forutsetningen som må oppfylles med tanke på potensiell havbunnsgruvedrift, er at det trengs mer forskning også når det gjelder havenes klimastabiliserende rolle. Og dette er et punkt alle kolleger og norske regjeringsrepresentanter (ID deltok ikke i prosessen og signerte ikke resolusjonen) er enige om, skriver hun i eposten.
– I mine møter med representanter for den norske regjeringen har jeg blant annet erfart at konsekvensutredningene tas svært alvorlig og vil bli fullført som en juridisk bindende forpliktelse, og at bærekraftig forvaltning av havet også tas svært alvorlig i Norge, sier Bentele.
Samtidig skulle hun gjerne hatt mer uavhengig informasjon om kjernen i det norske vedtaket.
– Det ble tolket ulikt av kolleger, sier hun.
Det hører med til historien at den norske konsekvensutredningen som ligger til grunn for Stortingets vedtak, ikke er blitt oversatt til engelsk. Utredningen kom i oktober 2022.
– Prøvde å påvirke oss
Bentele har også hatt et digitalt møte med fire medlemmer i energi- og miljøkomiteen på Stortinget – Mani Hussaini (Ap), Bård Ludvig Thorheim (H), Ola Elvestuen (V) og Lars Haltbrekken (SV).
Hun er kritisk til hvordan noen av de norske politikerne prøvde å påvirke utfallet.
– Tillat meg å si dette: Vi ble åpent bedt av det liberale stortingsmedlemmet og det sosialistiske stortingsmedlemmet om å vedta en kritisk resolusjon. Ingen andre prøvde å påvirke vår posisjon så åpent, sier Bentele.
