Onsdag la olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fram en egen hydrogenstrategi for Norge. Strategien, som er den første i sitt slag, ble lagt fram i forkant av Hydrogenkonferansen i Oslo.
– Dette er en merkedag, sa styreleder Steffen Møller-Holst i Norsk Hydrogen.
I strategien varsler regjeringen en satsing på pilotprosjekter og demonstrasjonsprosjekter i Norge for å bidra til å skalere opp hydrogenproduksjonen. Håpet er at hydrogen skal bidra til utslippskutt i maritim sektor, tungtransport og industri – og at det skal bli starten på et nytt industrieventyr.
Hydrogen spås nemlig en nøkkelrolle i innsatsen for å få ned utslippene av klimagasser. Markedspotensialet for Norge anses som stort.
Men også EU legger planer.
Og i de planene mangler Norge på listen over potensielle samarbeidsland.
Norge utelatt
Bakteppet er EU-kommisjonens arbeid med en europeisk hydrogenstrategi. Den er ikke ventet før i slutten av juni.
Men i forrige uke ble en første skisse til strategien sendt ut på høring. Der skriver EU-kommisjonen at EU kan tjene på et «fordypet samarbeid om hydrogen med sine internasjonale partnere».
EU-kommisjonen ramser deretter opp Ukraina, Vest-Balkan og middelhavslandene som potensielle samarbeidspartnere. Norge nevnes derimot ikke.
Det vekker bekymring hos Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide.
– Det er en bekreftelse på at vi ikke har vært nok til stede fra norske myndigheters side, sier han.
EUs klimasjef Frans Timmermans har allerede gjort det klart at EUs mål er å bli verdensledende på hydrogen.
Eide mener Norge har havnet i bakevja.
– Jeg er redd vi har mistet den lederrollen vi kunne ha hatt.
Mistenker gassfokus
Nå etterlyser Ap-politikeren en tydeligere norsk stemme i Brussel. Han mistenker Norge for å ha hovedfokus på naturgass i diskusjonene med EU.
– I stedet for å si at vi kan være med på neste industrieventyr, og at vi har lyst til å bidra i transformasjonen til hydrogen, så driver vi og fronter den gamle påstanden om at naturgass egentlig er ren energi. Men det har jo europeerne for lengst forstått at den ikke er, sier Eide til NTB.
– Jeg frykter at man ikke har villet gå inn i dette fordi man er redd for å bekrefte en bevegelse vekk fra naturgass. Men den kommer uansett, fortsetter han.
.jpg)
Forsikrer om god dialog
Bru er ikke fullt så bekymret. Hun sier Norge har god dialog med EU om hydrogen.
– Vil Norge jobbe for å komme med som samarbeidsland når den endelige versjonen av strategien legges fram?
– Det vil vi vurdere etter hvert om er relevant og aktuelt, sier Bru.
Andre aktører NTB har vært i kontakt med, advarer mot å lese for mye inn i EUs utelatelse. De påpeker at Norge allerede er en integrert del av EUs energimarkeder gjennom EØS.
Ingebjørg Harto, direktør ved NHOs Brussel-kontor, understreker likevel at Norge må henge med i diskusjonene.
– Det er usedvanlig viktig for Norge å være tett koblet på og delta aktivt når EU nå skal definere innholdet i dette, sier hun.
Blått og grønt
Harto er spesielt urolig for den motstanden som er i ferd med å bygge seg opp mot såkalt blått hydrogen. Det er hydrogen som er framstilt fra naturgass, men der man fanger og lagrer CO2 som frigjøres under produksjonen, slik at klimautslippene blir lave.
For gassprodusenten Norge kan dette bli et viktig produkt.
Men i EU-kommisjonens høringsutkast fastslås det at det er såkalt grønt hydrogen som skal prioriteres. Det er hydrogen som er framstilt ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann.
Og grønt hydrogen, til forskjell fra blått, er fullstendig utslippsfritt.
