Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Det var ikke målene om å restaurere natur i seg som skapte de største motsetningene, men hvordan dette skal finansieres. En rekke land var bekymret for hvordan dette vil ramme bønder som sliter økonomisk. I tillegg kritiserte flere medlemsland at det ikke var nok fleksibilitet for gjennomføringen i de ulike landene.
Det er ikke avgjort om hele eller deler av denne loven er EØS-relevant.
For EU-kommisjonen var dette en seier, selv om den satt langt inne. Flere av talerne og miljøkommisær Virginijus Sinkevičius viste til FN-toppmøte om biodiversitet i november. Det som kalles COP16 og som arrangeres Colombia. Miljøkommisæren minnet om EUs ledende rolle i dette arbeidet og at dersom man ikke klarte å oppnå enighet om denne loven, ville det svekke EUs troverdighet i disse internasjonale forhandlingene.
Det var i juni 2022 at Kommisjonen la frem lovforslaget.
En vanskelig sak
Denne saken har hatt en dramatisk historie i EUs organer. Loven om naturrestaurering har vært en av EU-kommisjonens flaggsaker. Den er en viktig del av «Fit for 55» som skal sikre at EU kutter 55 prosent av klimagassutslipp innen 2030.
Etter tautrekking ble Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) enige om et kompromiss i november i fjor. Men da Europaparlamentet skulle behandle dette tidligere i år, satte særlig deler av de konservative (EPP) seg på bakbeina. De var sterkt påvirket av bøndene som mente dette ville svekke dem økonomisk.
Men kompromisset passerte parlamentet med knapt flertall i juli i fjor. Dermed trodde man at det ville gå greit å få den igjennom. Men etter det møtte kompromisset uventet sterk motstand hos EUs miljøministre som flere ganger har behandlet saken. I valgkampen før valget til Europaparlamentet var også denne loven en skyteskive, særlig for partier på ytre høyrefløy. Dette var også tema da sinte bønder fylte gatene i flere av hovedstedene i EU-land.
Norden delt
Det belgiske EU-formannskapet har brukt mye tid på saken. Og mandag formiddag var det klart. Loven passerte mandag med et knapt kvalifisert flertall. Polen, Nederland, Italia, Sveige, Finland og Ungarn stemte imot. Dette var ikke nok til å hindre at mer enn 55 prosent av medlemslandene som utgjør mer enn 65 prosent av innbyggerne, stemte for. Det er dette som er kvalifisert flertall i Rådet.
Det var særlig tre forhold som preget debatten blant miljøministrene. De var bekymret for at det å restaurere så mye land, vil undergrave økonomien til bøndene. Flere mente at loven også var vel byråkratisk og at den manglet nødvendige støtteordninger.
Lov med smutthull
Det som nå er vedtatt, er at innen 2030 skal 20 prosent av vann- og landområder i EU som er skadet, restaureres. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det, bli tilbakeført.
Det settes klare og detaljerte krav om tilbakeføring for hvert enkelt økosystem. Men en rekke detaljer rundt dette vil det nå bli forhandlet om. Vedtakene er imidlertid fulle av smutthull.
I praksis betyr dette for eksempel å åpne bekker og elver som er bygget igjen, drenerte myrer og våtmarksområder skal helt eller delvis tilbakeføres. Det handler om å gjøre om dyrket mark som opprinnelig var myr, til beite, eller igjen gjøre det til våtmark. I tillegg skal en sikre naturparker og friområder i tettbygde strøk. Det understrekes at dette både vil være klimatiltak og bidra til biomangfold.
Dette er tiltak som ansees å være helt nødvendige for å hindre ytterligere tap av utsatte dyre- og fuglearter. Et viktig poeng er også å berge insekter som sikrer pollinering (bestøvning) av planter.
.png){kind=logo}
