Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
EUs energiministre ble torsdag enig om et 20 siders langt dokument som i generelle termer peker ut veien for at EU skal få et mer velfungerende strømmarked. Dokumentet inneholder en rekke oppfordringer til kommisjonen om å legge frem forslag og ta initiativer for å reformere strømmarkedet og å øke flyten av energi mellom landene i det indre markedet.
I den grad dette krever nye EU-lover, vil de i utgangspunktet være EØS-relevante, fordi Norge er en del av EUs indre marked også for energi.
Men integrering av EUs energilovgivning i EØS er omstridt i Norge. Det kommer ikke til å bli mindre omstridt, gitt de signalene som nå kommer fra de 27 energiministrene i EU. Norge har en kø av energidirektiver som ikke er innarbeidet i EØS.
Økt press på nettet
I dag skaper stigende produksjon av fornybar energi et økt behov for å fjerne flaskehalser i EUs strømmarked. I 2023 var 44 prosent av strømproduksjonen i EU fornybar, og andelen er økende. Men i dag har ikke EU et system av overføringsnett som sikrer at denne fornybare strømmen kommer dit den skal.
Det pekte også den tidligere italienske statsministeren Enrico Letta på da han i april presenterte sin rapport om reform av det indre markedet. Vedtaket fra energiministermøtet slår fast at dette er en første oppfølging av Lettas rapport. Den konkluderte med at mer energi må flyte friere mellom EU-landene.
Enrico Lettas tanker er at solenergi bør produseres i Sør-Europa der solen skinner. Vindkraft i nord, der det blåser mer. Et mer velfungerende nett vil så distribuere kraft til forbrukerne.
Nytt supernett
Den belgiske energiminister Tinne van der Straeten karakterisert det som må til «som bygging av et EUs superstrømnett.»
– Det skal innlemme den økende andelen fornybar kraft, støtte opp om elektrifisering, bidra til mer stabile priser og øke forsyningssikkerhet av energi, sa hun i en kommentar etter at vedtaket var gjort.
Belgia har dette halvåret formannskapet i EUs ministerråd.
Selv om EUs har bygget ut mye fornybar energi, vil strømprisen i overskuelig fremtid bli satt av prisen på gass, slo EU-kommisjonen fast i en rapport nylig. Det betyr at EU-landene fortsatt er prisgitt internasjonale gasspriser som er følsomme for internasjonale kriser. En vei ut av dette er nettopp å bedre flyten av ikke minst fornybar energi.
På sjø og land
Dokumentet handler både om utbygging av strømnett offshore og på land. Det understreker at det er viktig at havvindparker knyttes til flere land for å skape lønnsomhet i utbyggingen.
Problemet er at ingen vet prisen på å bygge dette ut og sikre det mot blant annet cyberangrep. Derfor gir medlemslandene EU-kommisjonen, i samarbeid med blant annet de som drifter nettet, til å komme opp med et anslag for investeringsbehovet.
Det 20 siders dokumentet handler stort sett bare om strømnett, men nevner så vidt behovet for å bygge ut distribusjon av for eksempel hydrogen. Men der henvises det til EUs strategi for integrering av ulike energibærere.
Utbygging er omstridt
Infrastrukturutbygging møter ofte lokal motstand og kommer gjerne i konflikt med for eksempel naturhensyn. Når det gjeldet utbygging av vindkraft på land, har dette for eksempel nær stanset opp i Norge på grunn av lokal motstand. I EU har dette også tatt for lang tid. EU har nå vedtatt regler for å gjøre det lettere å bygge ut kraft. Nå mener EUs energiministre at det samme må gjøres for nettutbygginger. Konsesjonsbehandlingen må forenkles og gjøres raskere, om man skal få et velfungerende energimarked.
I dag ser man at ikke minst kinesisk industri stikker av med leveranser til vindkraft og solkraftanlegg. EU åpner for at det kan legges andre krav enn pris inn i anbudene for å sikre en europeisk fornybar industri. De samme signalene sender ministrene når de gjelder utbygging av nett. Ministrene mener kommisjonen må se på hvordan en skal kunne trappe opp lokal produksjon av komponenter til nye nett. Det pekes også på behov for standardisering og at kommisjonen må se på hvordan en kan tilpasse EUs anbudsregler.
Alt dette kommer på den neste kommisjonens bord som skal utnevnes etter valget til Europaparlamentet i juni.
