At man kan være både strømkunde, produsent og selger av solenergi er ikke et nytt fenomen. I Tyskland har det lenge vært en sterk bevegelse med et ønske om å frigjøre seg fra de store flernasjonale kraftgigantene, om selv å ta ansvar for å fremme miljøvennlige løsninger. Dette har blitt kjent som «energidemokrati». Det har stått tunge slag om privatpersoners rett til å levere strøm på nett, om tariffer og vilkår. Nå ser vi en klar trend, ikke bare i Europa, men også i Skandinavia, med bedre ordninger for de som ønsker å produsere sin egen strøm.
– Skal komme privatkundene til gode
Nå girer også EU opp. Gjennom det nye fornybardirektivet sikrer EU at småprodusenter med solceller på taket skal få rimelige vilkår. Privatkunder, enten de er lokale myndigheter, bedrifter eller husholdninger skal få forbruke, produsere og selge den strømmen de produserer innenfor et anlegg på opptil 25 kW (ca. 90 paneler). Det er et ganske stort solcelleanlegg, et vanlig husstandsanlegg er på godt under 1/3 av denne størrelsen. Det fortsatt opp til medlemslandene å lage konkrete regler og retningslinjer, men direktivet understreker at regelverket skal komme privatkundene, altså deg, til gode.
Privatkunder skal få forbruke, produsere og selge den strømmen de produserer innenfor et anlegg på opptil 25 kW (ca. 90 paneler).
Einar Wilhelmsen (Zero) og Ingrid Zimmerman (UIO)
EU har også bestemt at strømkundene skal bli ansett som forbrukere selv om de også er produsenter, og at produksjon og salg av solkraft ikke skal pålegges urimelige skatter eller avgifter. I praksis betyr dette at medlemsland som opererer med administrative hindringer, må endre sine ordninger for å imøtekomme kravene til EU. Småprodusentene skal beskyttes mot at regler eller tariffer gjør solceller på taket ulønnsomt, at regler brukes til å beskytte andre (f.eks statlig eide) selskapers markeder, og mot at disse reglene brukes for å stoppe utbygging av solceller på taket.
Bore-blemme i borettslag vil koste minst 50 millioner
- Tar tid
I Norge har vi den såkalte plusskundeordningen for strømkunder som også lager egen strøm. Den er ganske sammenfallende med EUs nye regelverk, når det gjelder størrelsen på anlegget er den faktisk mer romslig. Men direktivet som etter hvert vil gjelde gjennom EØS-avtalen vil ha betydning. Det viktigste er kanskje at det skaper trygghet for at norske myndigheter ikke brått kan lage dårligere vilkår.
Det tar litt tid før EU direktiv går inn i norsk rett. Hadde direktivet gjeldt i dag ville det høye gebyret på 15.000 kroner for å få være med i støtteordningen med elsertifikater vært tvilsom. Gebyret holder effektivt mindre anlegg utenfor støtteordningen og er neppe i tråd med direktivet.
En annen ordning som kommer i konflikt med direktivet er at plusskundeordningen er ugunstig for borettslag/sameier. Dette til tross for at et Stortingsvedtak i 2016 slo fast at det skal legges til rette for at boligselskaper kan bli plusskunder ved bruk av fellesmåling. Myndighetene ønsker ikke dette, og har vist til en framtidig ny digital løsning, Elhub.
ZERO mener det kan være en grei løsning, hvis det innføres en midlertidig ordning. Innføringen av elhub har blitt utsatt gjentatte ganger, og at det enda er usikkert når den kommer på plass. I Fredrikstad har de innført en midlertidig løsning, og lansert en egen plusskundeordning for borettslag.
Strøm, seil og sol skal gjøre Hurtigruten utslippsfri i 2030
– Sikrer stabile vilkår
En annen og mye større diskusjon er nettleie, altså hvem og hvordan man skal betale for vårt felles strømnett. I april kom norske energimyndigheter med forslag om å innføre en type effektbaserte nett-tariffer for husholdninger. Måten tariffen er utformet vil svekke lønnsomheten for plusskunder fordi verdien av eget forbruk reduseres når energileddet i nett-tariffen forsvinner. Forslaget er fortsatt på høring, men norske myndigheter har ikke i høringsprosessen vurdert forslaget opp mot de nye EU-reglene.
Regelverk i Norge må endres. Direktivet åpner ikke for diskriminering av de som bor i borettslag, eller gebyrer som holder småprodusenter utenfor støtteordningene.
Einar Wilhelmsen (Zero) og Ingrid Zimmerman (UIO)
ZERO mener at direktivet vil bety bedre forhold for de som vil ha sol på taket, også i Norge. Det viktigste er kanskje at EU sikrer langsiktig sikkerhet og stabile vilkår. Men det betyr også at regelverk i Norge må endres. Direktivet åpner ikke for diskriminering av de som bor i borettslag, eller gebyrer som holder småprodusenter utenfor støtteordningene. Og så må NVE må vurdere en gang til hva direktivet betyr for innretning av nett-tariffene.
Denne kommentaren stod først på trykk i papirutgaven av Teknisk Ukeblad fra 25. september (08/18).
Europeisk batterisatsing: – Oppskaleringen går sakte
