I vår la EU-kommisjonen frem en pakke, RepowerEU, med endringer i tre direktiver, blant annet fornybardirektivet. Denne behandles nå i den såkalte trilogen, der Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) skal bli enige om lovtekstene.
I RepowerEU foreslås det flere langtgående endringer i konsesonsbehandlingen som skal gjøre det lettere å nå et nytt fornybarmål på 45 prosent.
Men dette er ikke nok.
Den 9. november la Kommisjonen frem en krisepakke som raskere skal sette fart i fornybarutbyggingen. Denne behandles etter paragraf 122 i EU-traktaten og skal bare vedtas av medlemslandene. I motsetning til RepowerEU er ikke denne krisepakken EØS-relevant, fordi EØS-avtalen ikke omfatter denne type krisetiltak.
Enig om krisetiltak
På EUs energiministermøte torsdag ble man i prinsippet enige om krise-fornybarpakken og tiltak for felles innkjøp av gass. Men på grunn av uenighet om prismekanismen for gass, vil ikke de to krisetiltakene formelt bli vedtatt før tidligst på neste energiministermøte som trolig blir 13. desember. Da vil de nye reglene tre i kraft umiddelbart.
EU-splittelse om kjernekraft-støtte
Det er særlig de landene som ønsker et lavere pristak for gass som blokkerer vedtak om hurtigbehandling av noen fornybarsatsinger.
Taushet betyr ja
Disse nye reglene gjelder vind- og solkraft og installasjon av varmepumper.
Konkret har EU-landene nå slått fast at solpanel på tak, langs veier, jernbaner, p-plasser eller andre kunstige installasjoner ikke behøver å utredes for konsekvenser for naturen. Det gjelder også for mindre solcelleanlegg.
Grensen skal gå ved anlegg under 50 KW. Her er det slik at dersom ikke myndighetene aktivt avviser et prosjekt, skal taushet fra myndighetene sees på som et ja. Myndighetene har en måned på seg til å eventuelt stanse et prosjekt som er meldt inn.
Ja til utvidelse
I tillegg skal det bli mye lettere å få tillatelse til å oppgradere allerede eksisterende anlegg. Her skal det maksimum ta seks måneder å behandle en søknad. Utbygger må bare utrede miljø- og naturvirkning av endringene av anlegget. Det vil si for eksempel økningen i kapasitet ved å utbedre en eksisterende vindpark.
EU-landene er enige om å innføre hasteregler som skal gjøre det enklere å oppgradere anlegg for fornybar energi. Her et anlegg utenfor Narbonne i Frankrike. Foto: Alf Ole Ask
Dette krisetiltaket inneholder også forenklede prosedyrer for å koble anleggene til strømnettet.
Det er den akutte krisen med høye priser skapt av bortfall av russisk gass, som førte til at EU-kommisjonen den 9. november fremmet denne krise-fornybarpakken. Den vedtas etter paragraf
122 i EU-traktaten. Dermed skal den bare vedtas av medlemslandene og vil være midlertidig. I første rekke i ett år, men den vil trolig bli avløst av Repower EU-reglene om raskere konsesjonsbehandling.
Lettere å nå målene
EU-kommisjonen har ikke laget noen beregninger om hvor mye ekstra fornybar kraft de regner med å få på denne måten eller hvor mye gass en sparer. Den viser til at tiltakene vil gjøre det letter å nå fornybarmålet og forpliktelsen om å spare 15 prosent av gassforbruket i EU. Kommisjonen understreker at særlig økt investering i solenergi er en billig og effektiv måte å redusere både gassforbruket og folk og bedrifters energikostnader.
Artikkelen ble først publisert hos Energi og klima.
EU blir avhengig av Trump for å skaffe nok energi
