EUs forbruk av gass har minket med 19,3 prosent i perioden august i fjor til januar i år, sammenlignet med gjennomsnittet av forbruket i de samme månedene i årene 2017 til 2022.
Da Russland gikk til krig i Ukraina, satte EU seg et mål om å kutte 15 prosent av gassforbruket sitt. Dette ble sett på som svært ambisiøst. Målet om 15 prosent kutt gjelder til og med mars måned, men hittil har kuttene langt overgått dette målet.
Gassforbruket falt mest i Finland (-57,3 prosent), Litauen (-47,9 prosent) og Sverige (-40,2 prosent), viser tall fra Eurostat. Nedgangen er stor også når man korrigerer for vær og temperatur.
Lavere ammoniakkproduksjon
Gassforbruket i Baltikum påvirkes i stor grad av forbruket til store industribedrifter. I Litauen gjelder dette særlig ammoniakkprodusenten Achema, som kjørte på redusert kapasitet i store deler av 2022 på grunn av høye gasspriser.
Månedsdata viser at gassforbruket i EU-landene konsekvent har ligget lavere enn snittet for de foregående seks årene. Den største nedgangen ble registrert i andre halvdel av fjoråret, med en nedgang på 25 prosent i både oktober og november.
Også i januar i år ble det registrert en nedgang på over 22 prosent. EUs mål er å bli helt uavhengig av russisk gass.
Danmark fyller på med biogass
Danmark har svart på gass-utfordringen med å bruke en stadig større andel egenprodusert biogass både i gassnettet, i gasskraftverk og i industrien.
I fjor satte landet ny rekord. Da dekket biogass 40 prosent av det samlede danske gassforbruket, opp fra 25 prosent året før.
Ifølge Biogas Danmark ga det også en utslippsreduksjon tilsvarende 1,5 millioner tonn CO2. Biogassen lages av husdyrgjødsel, matavfall og slakteavfall.
I januar alene var danskenes strøm- og gassforbruk redusert med henholdsvis 13 og 26 prosent i forhold til normalforbruket. Når det gjelder strøm, hadde husholdningene en større prosentvis nedgang enn industrien.
Ungarn var det eneste landet som stemte imot EUs kriseplan for gassparing, men statistikken viser at de likevel har nådd målet – og faktisk har spart mer gass enn EU-gjennomsnittet.
Rekordfulle gasslagre
Både målet og tiltakene i kriseplanen er frivillig. EU-kommisjonen har ikke sagt hvor medlemslandene bør spare, men de har påpekt at potensialet er stort i oppvarming og kjøling av store bygg. De har også anbefalt å unngå oppvarming utendørs, for eksempel med terrassevarmere.
Hele gasspareplanen ble vedtatt i løpet av bare seks dager i juli i fjor.
– En så rask prosess har jeg knapt nok sett i EU noen gang. Det illustrerer den følelsen av alvor og krise som er der, sa Norges energiråd i Brussel, Ragnar Semundseth, til TU i sommer.
Spareperioden går fram til 31. mars, men så langt ser det ut til at tiltakene har virket. Sammen med mildt vær og økt import av LNG har det ført til at EUs gasslagre var 81,5 prosent fulle i midten av januar. Det er den høyeste fyllingsgraden man har sett på denne tiden av året.
Irland sparte ingenting
Irland hadde den laveste nedgangen, med bare 0,3 prosent.
– I Irlands tilfelle har det vært anerkjent at vårt gassnett ikke er koblet sammen med noe annet medlemsland, og Irland er derfor unntatt, sier en talsperson i det irske miljø- og klimadepartementet til Irish Examiner.
Irland er et av de mest gassavhengige landene i EU og dekker over 30 prosent av energibehovet sitt med gass. Landet har et sentralt gassnett som brukes til både oppvarming og matlaging.
I tillegg kommer over 50 prosent av Irlands elektrisitet fra gass. På vindstille dager er dette helt oppe i 87 prosent, ifølge Gas Networks Ireland.
– Når man holder kraftproduksjon utenom, har gassforbruket gått ned med 12 prosent sammenlignet med femårssnittet, sier departementet til avisen.
