EUs klimabyrå, Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU-kommisjons felles forskningssenter har utarbeidet rapporten ”Impacts of Europe’s changing climate”.
De har sett på 40 nøkkelindikatorer, og kommet frem til at sårbarheten for klimaendringer er svært variabel i ulike deler av Europa. Det er fjell- og kystområder, Middelhavet og Arktis som er de mest sårbare områdene, ifølge rapporten.
Les også: Global oppvarming tar pause
Verst i Europa
Rapporten, som sist kom i 2004, konstaterer at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden 1850.
Europa og øvrige nordlige breddegrader har imidlertid økt med 1 grad, altså 25 prosent mer enn verden for øvrig.
Vått
Nord-Europa blir våtere og våtere, mens sørligere områder blir tørrere. Flere områder rundt Middelhavet har 20 prosent mindre nedbør i dag enn for 100 år siden.
Ifølge satellittdata har havnivåene økt med opptil 3,1 millimeter i året de siste 15 årene. Rapporten konstaterer også at det er vanskelig å spå videre økning i havnivået, ettersom det er såpass usikkert hvor raskt Grønlands-isen smelter.
Les også: FN: – Et grønt gullrush er i gang
Mindre is
Isen i Arktis har blitt mindre. I september i fjor var minimumsoverflaten bare halvparten av hva som ble målt på 50-tallet. Det gjør at arktiske dyreslag som seler, hvaler og isbjørner trues.
Både fiske- og dyrearter beveger seg nordover. Flere fiskearter har flyttet seg 1000 kilometer nordover de siste 40 årene. Det kan true fiskenæringen, blant annet ved redusert torskebestand i Nordsjøen.
Vanntrøbbel
Jordbrukssesongen er blitt lengre, særlig i Nord-Europa.
Rapporten advarer dog mot at mer ekstremvær likevel gjør det vanskeligere å drive jordbruk.
Større etterspørsel etter vann til jordbruket ved Middelhavet vil måtte konkurrere med husholdninger og turisme om begrensede vannressurser.
Det kan bli et problem, og forskerne bak oppfordrer til å sette i verk tiltak som kan forberede oss på klimaendringene.
– Tiltakene for klimaforsvar har akkurat begynt. Vi må intensivere disse tiltakene og forbedre informasjonsutveksling, effektivitet og kostnader, sier EEA-leder Jacqueline McGlade.
Kronikk: Klima og de politiske utfordringene
– Må styrke helsevesenet
Rapporten konkluderer blant annet med at klimaendringene kan gi en markant negativ effekt på menneskelig helse, og peker på den ekstreme hetebølgen i 2003, da 70.000 mennesker mistet livet.
– Ekstremvær, flom, tørke, mer luftforurensning og endringer i planteutbredning ser ut til å ramme helsen til mange mennesker, om global oppvarming får foregå uhindret. Helsevesenet må styrkes, og spesielle tiltak må iverksettes for eldre, barn og funksjonshemmede, skriver rapportforfatterne i oppsummeringen.
