Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Det som nå gjenstår, er at Ministerrådet (medlemslandene) endelig vedtar det samme. Det er enigheten som er oppnådd mellom Ministerrådet og Europaparlamentet i de såkalte «trilogforhandlingene» parlamentet endelig har vedtatt. Når Rådet sier sitt i løpet av kort tid, vil disse reformene tre i kraft i løpet av få dager.
Langt steg mot «Fit for 55»
Det er flere tunge og omfattende reformer i den såkalte «Fit for 55»-lovpakken som parlamentet sa ja til. Dette er lovforslag som ble lagt frem sommeren 2021 og som etter knappe to år er behandlet ferdig.
Dette er hovedtrekkene i det som er vedtatt:
- Frikvoter innenfor kvotehandelssystemet (ETS) skal fases ut fra 2026 til 2034. Det ble vedtatt med 413 mot 167 stemmer, 57 avholdt seg fra å stemme.
- Bygg og veitransport skal innlemmes i et eget kvotehandelssystem fra 2027. I flere land har dette vakt betydelig motstand, fordi det kan ramme særlig svake grupper. Det er lagt inn en buffer om at ordningen kan utsettes til 2028 om energiprisene er spesielt høye. 413 stemte for, 167 imot, og 57 avholdt seg fra å stemme.
- Maritim sektor skal innlemmes i EUs kvotehandelssystem. Dette har vært en omstridt sak, der næringen lenge strittet imot. Parlamentet sa ja med 500 stemmer mot 131, og 11 avsto fra å stemme.
- Kvotehandel for luftfart strammes til – med å starte utfasing av frikvoter fra 2026, noe som ble vedtatt med 463 stemmer mot 117, 64 avsto fra å stemme.
Karbontollen på plass
- Karbonjusteringsavgiften (CBAM), også kalt karbontoll, skal starte i 2026. Men allerede i år starter en med «prøvekjøring». Dette er kanskje den mest omfattende og omdiskuterte reformen i hele pakken. Den ble vedtatt med 487 stemmer mot 81, og 75 avsto.
- Det skal opprettes et betydelig sosialt klimafond på totalt 86,7 milliarder euro, 65 milliarder skal komme fra inntekter fra handel med kvoter for veitransport og bygg, resten fra nasjonalstatene. Fondet skal blant annet bidra til at det grønne skiftet blir sosialt rettferdig og skal dempe utslagene av økte utgifter til fyring og bruk av bensin- og dieselbiler. Dette ble vedtatt med 521 stemmer mot 75, 43 var avholdende.
Innlemmes i EØS
Når Ministerådet har behandlet pakken og de nye reglene trer i kraft i EU, starter den formelle prosessen om at dette skal innlemmes i EØS-avtalen. I Norge er nå blant annet «karbontollen» CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) en av de sakene der regjeringen skal vurdere EØS-relevans. Dette har allerede vakt intern strid i regjeringen. Dette er også en sak som NHO og LO har engasjert seg tungt i.
Norge har allerde varslet at det kan bli problemer med å innlemme ETS for skipsfarten i EØS, slik at dette trer i kraft samtidig i Norge som i EU. Island har allerede varslet at det vil legge ned veto i EØS mot innstrammingene for luftfart. Dermed kan Efta-siden få problemer med disse to konkrete sakene EØS-sammenheng.
.jpg)
EU vil ha norsk sokkel inn i EØS
