EU-kommisjonen skal før jul legge frem en plan for den rollen karbonfangst og -lagring skal spille i avkarboniseringen av EU frem til 2030, 2040 og 2050. I 2050 skal EU være klimanøytrale.
I tillegg ønsker EU-kommisjonen seg innspill for å optimalisere CCS potensialet, inkludert å skape infrastruktur for transport og lager av CO₂ i EU. Fristen for å komme med innspill gikk ut 31. august. Det er kommet inn mer enn 100 uttalelser. De fleste er fra bedrifter i energisektoren eller tungindustri innenfor sektorer som sement, metall og kunstgjødsel. De er overveiende meget positive til at EU skal utvikle infrastruktur for karbonfangst og -lagring, men også fremtidig bruk av CO₂. Men den store bekymringen er kostnadene.
OED: Kommersiell med statsstøtte
Olje- og energidepartementet (OED) understreker at Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen og viser også til den grønne alliansen som Norge signerte med EU i april. Den er en opplisting av muligheter for samarbeid. CCS er ett slikt område. Denne alliansen skal nå fylles med innhold.
Norge har 27 års erfaring med å injisere CO₂ på norsk sokkel. OED understreker i sin uttalelse at utviklingen av tilstrekkelig kapasitet for fangst, transport og lagring av CO₂ på europeisk nivå, må være basert på markedsmessige vilkår og incentiver. Men i uttalelsen understreker også Olje- og energidepartementet at det må statsstøtte til, fordi kostnadene fortsatt er meget høye. Men over tid mener OED at dette skal være rent kommersielle prosjekter. I uttalelsen viser OED til Langskip-prosjektet og betydelig kommersiell interesse for å benytte norsk lagringskapasitet for CO₂ på sokkelen.
Equinor: Sikret kapasitet til å lagre mer CO2 enn Norges totale utslipp
OED nevner ikke gass direkte, men understreker at Norge er opptatt av å bidra til å skape et hydrogenmarked i Europa. Norge ønsker å forsyne industri i Europa med blå hydrogen. Den er laget av gass. «Biproduktet» som er CO₂, lagres under havets bunn.
Danskene ypper seg
Men Norge er ikke alene på dette markedet for CCS. Danmark og Storbritannia har i de siste årene satset tungt.
I sin uttalelse skriver Danmarks klima- og energidepartement at landet har som mål å bli en hub for CCS i Europa. Det betyr import av CO₂ fra industri i Nord-Europa og lagring på dansk sokkel. Letelisenser for å finne egnede lagre under havbunnen, er alt delt ut.
Danskene er bekymret for at høye kostnader for å utvikle teknologien. Dette kombinert med lave kvotepriser, er en betydelig økonomisk utfordring. Derfor hilser de initiativene fra Kommisjonen om satsing på felles europeisk infrastruktur velkommen.
Hun skal styre EUs grønne skifte
Britene: Vi og EØS må med
Den britiske regjeringen legger vekt på viktigheten av at EU samarbeider både med Storbritannia og med EØS-landene. Spesielt om utviklingen av et regionalt nettverk for karbonfangst, -lagring og -bruk av CO₂.
«En EU-strategi for å skape et felles marked for CO₂ transport og lager, burde erkjenne fordelene av å knytte sammen CO₂ lager og transport nettverk, både i EU og med EØS og Storbritannia,» heter det i uttalelsen.
Dette føyer seg inn i en trend, der britene i det siste har ønsket å knytte seg nærmere til energisamarbeidet med EU. Britene har nå meldt seg på igjen i vindkraftsamarbeidet i Nordsjøen.
Det er ikke bare norsk gassindustri som håper på et lengre liv med CCS.
Fremtid for kullindustrien?
Kullindustriens europeiske organisasjon, Eurocoal, slår fast at fangst og lagring av CO₂ er den eneste muligheten for at visse sektorer kan bli utslippsfrie.
EUs nye superfond kan svekke norske muligheter
Den viser til at europeisk kullindustri allerede har erfaring med karbonfangst og -lagring. De nevner konkret anlegg i Tyskland og i Polen. Ifølge Eurocoal kan CCS være en mulighet for avanserte kullselskaper å tilpasse virksomheten til EUs politikk.
De ønsker å dele sine erfaringer med dem som er interessert.
Sementindustrien, som i Norge alt er knyttet til de norske CCS initiativene, skriver at denne teknologien er helt avgjørende for avkarboniseringen.
Kunstgjødselprodusentene i Europa understreker i sin høringsuttalelse at de støtter EUs «Green Deal» om klimanøytralitet i 2050. «For å oppnå dette vil kunstgjødsel og ammoniakk-industrien bruke teknologier for karbonhåndtering som en del av strategien for å nå null utslipp,» skriver de.
Sintef: Stort behov
En rekke tenketanker og forskningsstiftelser har uttalt seg, deriblant norske Sintef. Sintef skriver at det er helt nødvendig at EU lager en strategi for karbonfangst, -lagring og bruk av CO₂. Herunder at det er viktig at EU bygger opp en europeisk infrastruktur.
«Økning i CCS vil ha behov for en eksepsjonell vekst i transport og lagringskapasitet i årene som kommer,» skriver Sintef blant annet.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Blått lys for hydrogen til kontinentet
