HELSE

Europeiske sykehus venter i kø for å ta i bruk Trondheim-bedriftens oppfinnelse

Deres verktøy skal redde kritisk syke pasienter.

Syltynn: Slik ser oppfinnelsen ut. Den er tynn som et hårstrå og føres inn i kateteret som pasienten allerede har i armen.
Syltynn: Slik ser oppfinnelsen ut. Den er tynn som et hårstrå og føres inn i kateteret som pasienten allerede har i armen. Foto: Glucoset
Håvard ZeinerJournalist
31. juli 2018 - 12:46

Den er bare litt tykkere enn et hårstrå og føres inn gjennom kateteret pasienten allerede har i armen. På laben på Gløshaugen i Trondheim står Nicolas Elvemo og Parvinder Dhillon. De forteller ivrig om oppfinnelsen som nylig ga dem 23 millioner kroner i EU-støtte. 

Teknologien er beregnet på kritisk syke pasienter og består av en biosensor med hydrogel. Hydrogelen ligger på tuppen av den optiske fiberen, og det er denne gelens lengde som forteller hvordan det står til med blodsukkernivået.

– Insulin brukes på intensivavdelingene hvor de også måler blodsukkernivået. Vi gir dem et verktøy for å gjøre dette mye mer effektivt enn i dag, sier gründer og daglig leder i Glucoset, Nicolas Elvemo.

Årsaken til at mange trenger insulin på enten intensiven eller operasjonsbordet er at vi får svingende blodsukker når vi er så syke. Kall det gjerne en midlertidig diabetes.

Ikke et diabetes-produkt

Elvemo forklarer at hydrogelen er som et tredimensjonalt nettverk med reseptorer som binder glukosemolekylene i begge ender. 

– Når glukosenivået i gelen går opp, binder hvert glukosemolekyl seg til to reseptorer og slik trekkes gelen sammen, sier han.

Bindingen mellom reseptor og sukker er reversibel, noe som betyr at tuppen sveller når glukosenivået går ned. Lengde-endringen skjer i løpet av sekunder, og fordi dette skjer på tuppen av en optisk fiber kan en sende lys inn gjennom fiberen. Deretter reflekteres lyset inn i fiberen igjen. 

Vis mer

– Noe lys kommer fra fibertuppen og noe lys kommer fra geltuppen, og disse to lysbølgene interfererer med hverandre inne i fiberen på vei tilbake mot lyssensoren vår. Graden av interferens bruker vi til å beregne lengde-endringer i tuppen med en følsomhet på nanometernivå, sier Elvemo.

Han understreker at teknologien ikke er for folk med kronisk diabetes, men for behandling av intensiv-pasienter. Han viser til at omkring tre fjerdedeler av alle pasienter på intensivavdelingen får tilført insulin.

I løpet av kort tid vil de starte studier som sannsynligvis vil underbygge det de allerede har kommet fram til, nemlig at teknologien vil være med på å redde liv og forhindre komplikasjoner ved operasjoner.

– Vi har ikke gjort egne studier ennå, men ser du på andre studier som er gjort med veldig hyppige målinger, så gjetter vi på at vi får ned komplikasjoner som kan oppstå med rundt 30 prosent. Kanskje vil dødeligheten gå ned med ti prosent. Det er vanskelig å gi nøyaktige tall, sier Elvemo.

Flyttet fra Silicon Valley

På laben: Nicolas Elvemo (til venstre) og Parvinder Dhillon på laben på NTNU på Gløshaugen. Foran seg har de sensorene som er festet på tynne fiberoptiske kabler. <i>Foto:  Havard Zeiner</i>
På laben: Nicolas Elvemo (til venstre) og Parvinder Dhillon på laben på NTNU på Gløshaugen. Foran seg har de sensorene som er festet på tynne fiberoptiske kabler. Foto:  Havard Zeiner

For to år siden var det bare tre ansatte i Glucoset. I dag er de 11. Med seg på laget har Elvemo fått blant annet Parvinder Dhillon som er selskapets teknologidirektør. Han kom til Norge fra Silicon Valley i fjor utelukkende på grunn av jobben han ble tilbudt i Trondheim. Dhillon har erfaring med flere vellykkede medtech-startups og har gjennom hele karrieren jobbet med å implementere avansert teknologi i medisinsk utstyr. 

– For meg er Glucoset en god mulighet til å komme videre og å hjelpe selskapet til neste steg. 

Dhillon har vært med på å utvikle en rekke produkter som er i markedet i dag, for eksempel intravaskulær ultralyd (avbildning av hjertets blodårer fra innsiden, red.anm.).

Han har stor tro på at teknologien til Glucoset vil gjøre suksess i markedet.

– Det faktum at vi kan måle blodsukkernivået raskt og presist i sanntid med et apparat uten bevegelige deler gjør dette til en veldig sikker og troverdig metode, sier Dhillon. 

– Har du sett noe lignende tidligere?

– Nei, og jeg ble irritert på meg selv for at jeg ikke kom på dette selv, sier Dhillon og ler.

23 millioner i støtte

I midten av mai i år fikk Glucoset vite at de får 23 millioner kroner i EU-støtte. Som ett av rundt 50 selskaper blant mer enn tusen søkere får de nå tilskudd fra EUs Horizon 2020-program. 

– Vi har fått mange henvendelser fra investorer den siste tiden. Pengene fra EU fører naturlig nok også til at det totale kapitalbehovet vi trenger blir mindre. Og når du har flere investorer med deg på laget går den totale økonomiske risikoen ned, sier Elvemo.

Elvemo sammenligner blodsukkermålingene som gjøres på intensivavdelingene i dag og som ikke er i sanntid med å kjøre bil på motorveien der du prøver å holde jevn fart bare ved å se på speedometeret en gang i blant. 

– Da vil farten gå opp og ned hvis terrenget er ujevnt. Har en sanntidsovervåking får du beskjed straks du er utenfor grenseverdiene. Dette gjør det mye lettere å ha kontroll på blodsukkernivået, sier han.

I kontakt med flere sykehus

Glucoset er i dag i kontakt med flere sykehus i flere europeiske land. Alle har vist stor interesse for produktet som er utviklet i Trondheim. Alt fra utvikling av hardware og software til produktdesign og uttesting skjer her.  

Selskapet har den siste tiden skrevet intensjonsavtaler med flere.

– De er alle klare for å teste og er villige til å betale for produktet vårt. Nå er det er opp til oss når vi kan levere teknologien. Vi kan imidlertid ikke selge produkter før det er ferdig testet, sier Elvemo.

De har også blitt kontaktet av et norsk sykehus. Hvilket kan han ikke si i dag.

– Det er alltid gøy når sykehusene kontakter oss og hører om vi kan selge dem produktet vi har utviklet. Det viser at det er stor interesse, sier han.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.